– Barnehagelærerne på 2010-tallet jobbet hardt for å heve statusen til yrket

I år er det 50 år siden barnehageloven ble innført i Norge. Med den startet en utbygging og regulering av barnehagen. Hvordan var det å jobbe i barnehagen på 70-tallet, 80-tallet, 90-tallet og frem til i dag? Første steg har snakket med seks barnehagelærere fra fem ulike tiår. 

– Barnehagelærerne jobbet hardt for å heve statusen til yrket på 2010-tallet, forteller barnehagelærer Ronja Christine Strand Brattgjerd. Tidligere var strukturen i barnehagen flat, men i løpet av dette tiåret krevde barnehagelærerne en mer profesjonell rolle, både i barnehagen, politisk og i samfunnet generelt.

– Vi har fortsatt en lang vei å gå, men det skjedde et positivt skifte på 2010-tallet, sier Ronja. 

Hun begynte å jobbe i barnehage i 2018 og jobber nå i Havgløtt barnehage, den eneste kommunale barnehagen i Osen kommune i Trøndelag.

–Barnehagelærerne på 70-tallet var idealister og ville være mer enn barnevakter.

Heldig som fikk jobb

Samtidig som Ronja var ferdig utdannet og begynte å jobbe som barnehagelærer, ble pedagognormen styrket og bemanningsnormen innført.

– Vi manglet ikke barnehagelærere. Det var alltid en pedagogisk leder og en ekstra pedagog på hver avdeling, sier Ronja. 

Klassene var fulle da hun utdannet seg til barnehagelærer ved Nord universitet i Levanger fra 2014 til 2018.

– Vi var mange barnehagelærere som kjempet om jobbene. Det var ikke så mange ledige stillinger, og jeg følte meg heldig som fikk jobb, forteller Ronja.

Hun legger til at det var noe enklere i Oslo, og at en del flyttet dit for å få jobb.

Ny yrkesstolthet

Ronja opplevde at det vokste frem en ny yrkesstolthet på 2010-tallet.

– Som nyutdannet kjente jeg selv på denne yrkesstoltheten. Statusen økte dette tiåret, men vi har fortsatt en jobb å gjøre. Noe har skjedd siden da, og jeg spør meg av og til hvor høy status yrket vårt egentlig har. Hvor attraktivt er det å være barnehagelærer i dag? undrer Ronja. 

I 2018 fikk også barn som fyller ett år i september, oktober eller november, rett til barnehageplass når de fyller ett år. Det førte til at de måtte utvide fra én til to småbarnsavdelinger i den første barnehagen Ronja ble ansatt i, Åfjord på Fosenhalvøya i Trøndelag.

Større krav til dokumentasjon

Ronja erfarte at barnehagehverdagen fløt bedre på 2010-tallet enn i dag.

– Det var ikke like mange krav å forholde seg til før. I dag har arbeidsoppgavene blitt flere, mens plantiden er den samme. Det er vanskelig å få tak i barnehagelærere, og fordi bemanningsnormen ikke gleder hele dagen, er det knapt med ansatte flere timer om dagen, sier hun. 

Ronja forteller at det også er er et krav fra både foreldre og myndigheter i større grad i dag enn på 2010-tallet om at det meste skal dokumenteres.

– Vi vet at én av tre barnehagelærere slutter innen tre–fire år, så jeg er langt fra den eneste som erfarer at kravene og den totale arbeidsmengden er belastende, fastslår Ronja.

Foreldrerollen har endret seg

Barnehagelæreren opplevde at det var mer ro i barnehagene på 2010-tallet enn i dag.

– Det er flere krevende barnegrupper nå. Vi må utnytte ressursene godt og fordele dem riktig. Jeg er hyppigere i kontakt med PP-tjenesten, BUP og barnevernstjenesten i dag enn bare for noen få år siden, sier hun. 

Ut fra egne og andres erfaringer har Ronja inntrykk av at barns utfordringer har blitt mye større på få år. Hun stiller spørsmål både ved samfunnsutviklingen og foreldrerollen.

– Mens vi i dag bruker mye tid på foreldreveiledning, var det hovedsakelig foreldremøter og utviklingssamtaler som gjaldt på 2010-tallet. Foreldrene var tryggere på seg selv før. Jeg tror sosiale medier har mye av skylden, fordi de skaper mye usikkerhet, mener Ronja.

Les også: –Barnehagehverdagen på 1980-tallet var roligere og mer slow motion.

Forvirring rundt medvirkning

Barns medvirkning, som fikk plass i den nye barnehageloven i 2005, ble i større grad en del av praksisen på 2010-tallet.

– Vi snakket om dette på utdanningen, og jeg opplevde at barns medvirkning for alvor fikk rotfeste i barnehagene, sier Ronja. 

Hun erfarer at barnehagelærere har blitt stadig flinkere til å se og anerkjenne hvert enkelt barn. Samtidig lurer hun på om flere har misforstått ordet medvirkning, og tror det handler om medbestemmelse.

– Barn kan få medvirke – samtidig som vi kan sette tydelige grenser. Å medvirke er ikke det samme som å ha full medbestemmelse, påpeker Ronja.