Barnehageansatte savner kunnskap om evnerike barn
Barn med stort læringspotensial som ikke blir møtt i barnehagen, kan ende opp med atferdsproblemer, barnehagevegring og feil diagnoser.
Publisert
Sist oppdatert
Mellom 10 og 15 prosent av alle barn har såkalt stort læringspotensial. Det betyr at barn viser store evner innen et eller flere områder eller fag, eller har stor motivasjon for å lære. De lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende, eller har spesielle empatiske, sosiale, motoriske eller kreative evner. Rundt fem prosent av disse barna har ekstraordinært læringspotensial, og ofte IQ på 130 eller mer, ifølge NOU 14:2016: Mer å hente.
– Dersom disse barna ikke blir møtt kan de begynne å kjede seg, mistrives, føle seg misforstått og ensomme. Mangelfull stimulering kan i verste fall føre til barnehagevegring, atferdsproblemer eller de kan bli misdiagnostisert med for eksempel ADHD, depresjon eller bipolar lidelse, sier barnehagelærer og spesialpedagog Miriam Homestad Thorsen.
Hun har master i spesialpedagogikk og har skrevet mastergradsavhandling ved Universitetet i Agder om barn med stort læringspotensial.
Skiller seg fra andre barn
Thorsen har sett på hvordan barnehagelærere kan ivareta barn med stort læringspotensial i barnehagen. Å se disse barna ut fra barnehagelærernes erfaringer er, ifølge Thorsen, ikke vært gjort før.
– Jeg oppdaget at temaet har fått lite oppmerksomhet innen det spesialpedagogiske og allmennpedagogiske feltet og ønsket å undersøke det, forteller barnehagelæreren.
Barn med stort læringspotensial har ofte tidlig motorisk og språklig utvikling og lærer raskt. De er ofte mer reflektert enn jevnaldrende, mindre impulsive og mer selvstendige.
– Noen av barna har andre lekemønstre enn jevnaldrende og trekker ofte mot eldre barn, eller voksne forteller Thorsen.
Noen av barna er ofte sensitive og har mange og sterke følelser. Barnehagelærerne Thorsen har snakket med i undersøkelsen forteller at barn med stort læringspotensial ofte skiller seg fra andre barn på ulike måter. Noen barn foretrekker å leke regelleker. Andre barn er flinke med tall og kan lett fortelle hvor mange nuller det er i en trillion, eller de har stor kunnskap innenfor et område.
– Er det et barn du tenker wow, her er det noe, så vil det mest sannsynlig stemme, sier Thorsen.
Kunnskapstørste
Barnehagelærerne i undersøkelsen forteller også, ifølge Thorsen, at barna er kunnskapstørste og krever voksne som er klar til å tilby det barna trenger. Thorsen forteller at barnehagelærerne kan møte disse barna ved å undersøke det barna spør om, gi barna utfordringer og mestringsopplevelser. Hun sier Pedagogisk ABC er et nyttig verktøy for å se etter kjennetegn og hjelpe evnerike barn.
– La barna få fordype seg i det de er interessert i, eller la dem bidra med det de kan i prosjektarbeid, sier Thorsen.
Fremskutt skolestart kan også være aktuelt.
– Disse barna har ingen særskilte rettigheter, så det er viktig at tilretteleggingen ikke går ut over de andre barna også, sier hun.
En barnehage hadde for eksempel stor suksess med å lage en bok sammen, der barnet med stort læringspotensial kunne skrive, mens de andre barna bidro med tegninger. Undersøkelsen hennes viste også at barnehageansatte sier de ikke har nok kunnskap om barn med stort læringspotensial.
– Dersom barna ikke får brukt sitt potensial er det en risiko for at de kan underprestere, bli umotivert for å lære og i verste fall bli skoletapere, påpeker Thorsen.
Har tre evnerike barn
Randi Flock forteller at det ofte er tilfeldig hvordan evnerike barn blir møtt og oppdaget. Hun har selv tre evnerike barn og er leder for Lykkelige barn, en forening for foreldre med evnerike barn.
– Alle sammen har vært litt annerledes fra de var født, forteller Flock.
Datteren lå hele tiden foran i utviklingen sammenlignet med de andre i barselgruppa. På skolen kjedet hun seg og ble skolevegrer. Det var først da lillebroren tok evnetesten Wisc gjennom BUP at de skjønte at også storesøsteren var et evnerikt barn.
Da fikk de også vite at barn med stort læringspotensial kan få atferdsproblemer om de ikke få oppleve mestring. I barnehagen ble sønnen sett på som kontrollerende fordi han gjerne overtok de andres puslespill på 25 brikker, når de skulle pusle sammen. Hjemme la treåringen puslespill med 500 brikker.
– Jeg forstår at de ansatte handlet ut fra adekvat aldersutvikling. Disse barna kan intellektuelt være langt foran, men fremdeles fire år i hodet følelsesmessig og sosialt, påpeker Flock.
Forstår kompliserte begreper
Evnerike treåringer kan snakke ureint og samtidig lese alt på melkekartongen. Barna bruker ofte lange setninger og kompliserte begreper når de snakker, og de forstår tidlig ironi. Den ene sønnen kunne den lille gangetabellen da han begynte på skolen.
– Voksne opplever at det er lett å snakke med dem, men for andre barn blir det for avansert, og barna faller ofte utenfor i lek, forteller Flock.
– Barna opplever at de er annerledes og rare og tror det er noe galt med dem og at de er dumme. På sikt kan de underyte, blir skolevegrere og få dårlig selvbilde eller bli aggressive, sier hun.
Mattelek og utfordringer
Hun oppfordrer barnehagelærere til å gi barn som kan mye utfordringer. Er barna opptatt av bokstaver, så la dem tegne dem. La det å gi barna mattestykker bli en lek rundt matbordet.
– Ikke stopp barna. De trenger å oppleve mestring, sier Flock.
Hun sier hjelpesystemet lett fanger opp barn som har lavere IQ enn gjennomsnittet og tilbyr dem hjelp, men ikke barn med spesielle evner.
– Barn med høy IQ trenger også tilrettelegging. Opplever de ikke mestring, kan de lett få atferdsproblemer. Om du har 70 eller 130 i IQ er avstanden fra normalen på 100 like stor, sier hun og påpeker at det på en skole med 600 elever kan det være opp til 15 prosent, altså 90 barn med stort læringspotensial.
– Hvis mengden kjedelige oppgaver blir for mange, ødelegger den for den morsomme delen og barna kan mistrives. Får disse barna utfordringer, blir de ofte roligere og gladere.
