Her lærer barna livredning i barnehagen

Helt nede i fjæra på Kvaløysletta i Tromsø ligger Tusseladden friluftsbarnehage. Fire- og femåringene har hatt bassengtrening, og i dag skal fireåringene få prøve seg i havet. Iført våtdrakter setter barna forsiktig føttene ut i vannet. Så finner de ansatte fram vannpistoler og lar barna bevege seg gradvis utover i vannet. Etter et par minutter er all skepsis borte, og ungene hopper, plasker og spruter fornøyde.

– Vi leker dem til en trygg start, forklarer friluftspedagog Ulrik Klena.

 Kurs for alle ansatte

Tusseladden friluftsbarnehage har hatt vanntilvenning i en årrekke, og de tre siste årene har barnehageansatte også undervist i livredning i samarbeid med lærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet.

– Vi har satset på kompetanse, og Klena, som selv har både instruktørkurs og livredningskurs, har arrangert kurs for alle de andre ansatte, sier styrer Heidi Buvang. 

På kursene drilles de i alle tenkelige scenarioer så de vet hva de skal gjøre om det skulle skje en ulykke. I dag skal også barna lære hva de kan gjøre om noe skjer. Ute i vannet kaster Klena ut livlinen, og Vebjørn (4) drar konsentrert linen innover mot land. I den andre enden av linen er Iver (4), som ligger på en redningsbøye. Førstelektor Ingrid Frenning fra UiT Norges arktiske universitet er med på livredningen, fordi Universitetet ønsker tettere samarbeid med praksisfeltet. De tar med seg kompetansen fra prosjektet inn i barnehagelærerutdanningen, der de arrangerer egne livredningskurs for studentene. Også for barnehagen har samarbeidet gitt fordeler.

– Det har ført til at studentene kjenner til oss, og vi har blant annet hatt mange mannlige søkere hit. Barnehagen har vanligvis 30–40 prosent mannlige ansatte. I perioder har vi nesten måttet prioritere kvinner, ler styrer Heidi Buvang.

 Ute og inne

– Vi trenger ikke sandkasse, sier styreren fornøyd og peker utover stranda.

– Vi har verdens største sandkasse her. Barnehagen består av et stort strandområde, litt skog, lavvoer og et moderne hovedbygg med store vinduer med utsikt over havet, Tromsø og Tromsdalstinden.

– Det er viktig å ha innemuligheter. Vi har jo en lang vinter og mørketid, sier styreren.

– Aktivitetene følger årstidene. Om vinteren går barna mye på ski, og de lager egen skøytebane. Om sommeren setter de poteter, gulrot, knutekål og salat. De har laget geitramssaft og tangsuppe og til og med stekt en hel pattegris. I nabohuset er det høner og villsau, og etter frokost får barna komme på besøk og mate sauene med restavfallet.

– Vi har ikke så mange leker. En pinne kan være så mye mer enn en pinne, og en stein kan være en bil, sier styreren.

 Selvstendige barn

Selvstendighetstrening er en del av hverdagen i Tusseladden, enten barna skal på skitur eller i svømmehallen.

– En viktig del av bassengbesøkene er å skifte selv i garderoben, og dette er en erfaring de kan ta med seg videre til skolen, mener Klena.

– I barnehagen er voksentettheten høy, men når de begynner på skolen, er det kanskje femten barn per voksen, utdyper styreren.

– Da er det fint å ha trening i å klare seg selv, og vi merker også at barna tar vare på hverandre. De går ikke videre hvis et annet barn ramler, men stopper og hjelper. Førstelektor Ingrid Frenning fra UiT har lagt merke til det samme.

– Det var ikke bare de voksne som passet på barna i vannet i dag, barna passet også på hverandre, sier Frenning.

 Tryggere barnehage

Generell vanntilvenning er en del av livredningsopplæringen.

 – Barna må lære seg å kjenne vannet for å kunne gjøre en risikovurdering, forklarer Klena.

– Å bevege seg i vannet må også læres, utdyper Buvang.

– Bare det å reise seg fra vannet når du har en våtdrakt, kan være vanskelig fordi det er oppdrift. Det samme ville skjedd om de gikk ut i vannet i parkdress. Ettersom vi ligger nært vann og barna leker ganske fritt i fjæra, så gir dette prosjektet en ekstra sikkerhet, mener styreren. Etter 40 minutter med latter, plasking og konsentrasjon kommer barna opp fra vannet.

– Det var så gøy. Tusen millioner artig, stråler Emilie.

Neste gang er det skolestarterne som skal få prøve seg på livredning kombinert med kanopadling, overnatting og fjelltur.

– Slike prosjekter er ressurskrevende, men det er så viktig. Det handler om prioritering, mener Buvang.