Petter Uteligger takket nylig nei til flere oppdrag som fotograf for National Geografic. Han vil heller gjøre en innsats for rusavhengige i Oslo. Foto: Bente Bolstad
Petter Uteligger takket nylig nei til flere oppdrag som fotograf for National Geografic. Han vil heller gjøre en innsats for rusavhengige i Oslo. Foto: Bente Bolstad

– Problembarn er det verste ordet jeg vet

Petter Nyquist, kjent som Petter Uteligger, var så aktiv i barnehagen at han ble utredet for ADHD. Turen til Nordpolen som 21-åring endret livet hans.

Petter Nyquist hadde masse energi som barn og har løpt på tærne hele livet, ifølge moren. 

Denne artikkelen er også publisert i Første steg nr.4/2017

– Jeg var og er turbo og rastløs, sier Petter, bedre kjent som Petter Uteligger på TV2. 

I dag bruker han mye energi på å øke forståelsen for folk i rus, og skape lyspunkter i hverdagen for disse.

 

 

Falt ned fra et tre

Etter dårlige erfaringer med en barnepark kom Petter til Vallersvingen barnehage i Bærum. Her trivdes han. En person ble satt til å passe spesielt på den aktive gutten.

– Jeg husker at vi var ute og lekte i barnehagen. På badet var det lave stålvasker. I garderoben hadde vi spesielle typer knagger på plassene våre. Vi så på noen plansjer av grønnsaker, og vi sang en solsang for at sola skulle komme. En gang falt jeg ned fra et tre og slo meg gul og blå, sier Petter.

I stedet for å kalle barn problembarn må man finne hvilke områder ungene greier å mestre. Det har i hvert fall funka for meg.

 

Utredet for ADHD

Petter var glad i aktiviteter som ga ham fritt spillerom, som fri lek. Utelek og turer i skog og mark var favoritten. Moren hans har fortalt at han gikk på tærne gjennom hele barndommen, og fortsatt gjør det. På hælene har han babyhud. Han måtte fores med nye inntrykk hele tiden, og da han var fem år tok hun ham med til utredning.

– For å avklare om jeg hadde ADHD, var jeg flere ganger hos barne- og ungdomspsykiatrien i Bærum. Jeg husker at jeg lekte ved et stort glassvindu, men jeg hadde jo ingen anelse om at jeg ble observert gjennom vinduet, forteller Petter. Fagfolkene anbefalte, i samråd med foreldrene, at man ikke skulle informere skolen om en mulig diagnose. De ville ikke at han skulle bli stemplet. De første årene på skolen gikk veldig bra.

– Jeg har fortsatt mange jern i ilden. Men i dag er aktivitetene mine mer målrettet. Jeg kan bli sliten og tenke at jeg har altfor mye i hodet mitt. Og det har jeg, men jeg liker det også, sier Petter.

 

 

På feil hylle

Petter gikk på en videregående skole som han ikke hadde lyst til å gå på.

– Mamma og pappa mente at allmennfag var det trygge for meg. Men jeg er ingen lesehest. Jeg er en praktisk anlagt person som ser ting i bilder. Motivasjonen for skolearbeidet var dårlig, og jeg fikk aldri fullført videregående. Jeg følte at alle andre hadde klare mål og visjoner for hva de ville. Jeg visste ikke hva jeg ville, minnes Petter.

Livet snudde da han kom i kontakt med polfarer Børge Ousland ved en tilfeldighet. 21 år gammel ble han med Ousland til Nordpolen.

– Nå hadde jeg selv satt meg et mål som ingen hadde prakket på meg. Noen trodde ikke jeg ville klare det. Men Børge så meg og trodde på meg. Jeg fullførte ekspedisjonen, og det ble flere.

 

På tur med prins harry

Petter dokumenterte reisene med kameraet sitt. Flere la merke til bildene og filmene hans fra ugjestmilde strøk. Han fikk etter hvert jobbe for ITV, BBC, og National Geografic. I flere filmer fulgte han den engelske prins Harry på ekspedisjoner til Antarktis og Nordpolen, og en ekspedisjon på Mount Everest.

På disse tre reisene fulgte TV-teamet krigsskadde fra blant annet Afghanistan og Irak. Petter fikk ny innsikt, og lærte mye om hvordan han kunne fortelle historier med kameraet sitt. Walking with the wounded kalles prosjektet, som stadig legger ut på nye turer.

 

Uteligger i 50 døgn

Petter ville gjerne bidra med noe her hjemme, og erfaringene hans gjorde det naturlig å gjøre noe positivt for folk med utfordringer.

– Jeg er jo ikke noen teoretiker, jeg ville føle det på kroppen. Dette ledet til serien på TV 2 hvor jeg levde i 50 døgn som uteligger blant rusavhengige i Oslo.

Han fikk mange nære venner på gata, som han fortsatt har god kontakt med. Flere av dem hadde forferdelige historier fra barndommen.

 

Finn mestringspunktet

Petter mener barnehager og skoler har et stort ansvar for å undersøke grundig og handle raskt når de mistenker at barn ikke har det bra hjemme.

– Ikke kall ungene problembarn, det er det verste ordet jeg vet. Man må heller finne hvilke områder ungene greier å mestre. Det har i hvert fall funka for meg, sier Petter.

Etter den første norske TV-serien kom oppfølgerne Peter uteligger: De pårørende og Petter uteligger: Fra gata til Nordkapp.

Snart kommer serien om kaffebaren =Kaffe, som ble startet tidligere i år i regi av stiftelsen =Oslo.

Arbeidstrening, å føle mestring, en lav terskel inn for å bidra, det kan være avgjørende for å få et litt bedre liv. Ikke alle kommer seg ut av rusen. Men å føle at du er noe, det er viktig, sier Petter Nyquist.