Slik kan du kan bruke tekstene i garderoben i språkarbeidet i barnehagen

Har du noen gang tenkt over hva som finnes av tekster i barnehagens garderobe? Det har vi gjort. Vi har observert tekstlandskapet i tretten ulike garderober i forskjellige barnehager og samlet inn over 1100 fotografier. Antallet tekster varierte mellom garderobene (Munch et al., 2022). 

Vi ble faktisk overrasket over hvor mange og ulike tekster som var der. Formålene med denne artikkelen er å sette søkelys på tekstmangfoldet som fins i garderoben, hva de ulike tekstene brukes til og å vise hvordan dette tekstlandskapet kan inngå i barnehagens pedagogiske arbeid.

Hva er en tekst?

En tekst er en meningsfull enhet som «gjør et eller annet arbeid i én eller annen kontekst» for oss (Halliday, 1998, s. 74). Den kommuniserer noe og har en hensikt i den sammenhengen den er en del av. Tekster er ofte multimodale, det vil si at hver tekst er satt sammen av ulike uttrykksmåter (modaliteter) som skrift, bilder, farger, smilefjes, skriftutforming og komposisjon. Alle tekstene i denne artikkelen er multimodale.

Når en tekst gjør et «arbeid», kan vi si at den utfører en handling – nærmere bestemt en kommunikativ handling. Denne handlingen må alltid forstås i lys av konteksten og kulturen den er innvevd i. Tekster utfører ulike kommunikative handlinger. De handlingene vi har identifisert i tekstlandskapet i barnehagens garderober, er å organisere, å dokumentere, å promotere og å dirigere (Munch et al. 2022). Disse redegjør vi for om litt.

Som ventet var det de ansatte i barnehagen som hadde produsert de fleste av tekstene som dreide seg om barnehagehverdagen, men vi fant også tekster laget av barn, foreldre eller FAU og eksterne aktører utenfor barnehagen. Videre presenterer vi først tekster som uttrykker disse fire nevnte kommunikative handlingene før vi avslutningsvis gir tre tips til hvordan tekstlandskapet i garderoben kan inngå i arbeidet med barns tekstkompetanse som del av barnehagens språkmiljø.

Å organisere

Den kommunikative handlingen å organisere dreier seg om å systematisere og gi informasjon om hverdagen i barnehagen til foreldre og ansatte. Dette kan være navneskilt på barnets plass i garderoben, gruppeinndelinger, avdelingsnavn og merkelapper for sokker og votter på bokser. 

I tillegg inngår månedsplaner, ukeplaner og andre tidsplaner, informasjon om hvor barnegruppen er eller om noe er i ustand. Kort sagt handler dette om organisering av personer, tid, aktiviteter, ting og plassering. Det er stort sett personalet som har produsert disse tekstene, slik vi ser i navneskiltet (figur 1), ukeplanen (figur 2) og skiltet om tur (figur 3).

Å dokumentere

Å dokumentere handler om å vise frem noe fra hverdagen i barnehagen. Vi fant forholdsvis få eksempler på dokumentasjon laget av ansatte. Stort sett var det barnetegninger vi så, og felles for disse var at de oftest lå i barnas hyller i påvente av å bli med hjem. De var altså i transitt (figur 4).

Å promotere

Den kommunikative handlingen å promotere innebærer å reklamere og markedsføre ulike produkter. Dette kan gjøres så enkelt som gjennom en logo (Figur 5). Vi fant mange slike tekster i garderobene, og disse er det eksterne aktører som har produsert.

Å dirigere

Mens de foregående kommunikative handlingene tilbyr noe til leseren, handler denne siste om å dirigere leseren. Det betyr at den krever en handling fra mottakeren (Semundseth et al. 2024). I denne sammenhengen er det personalet som har laget tekster for å kreve noe av foreldrene, som for eksempel å smøre barna inn med solkrem (Figur 7). Det gjør de enten gjennom direkte krav med bruk av imperativer, verb i presens og modale hjelpeverb eller med indirekte krav, hvor kravet må tolkes i lys av konteksten (Figur 6). 

I tillegg vil tekster som rømningsplan og bokstaver og tall på stikkontakter være tekster som dirigerer mottakeren (Figur 8, Figur 9).

Tre tips til tekstkompetanse

Vi ser at garderoben er et tekstlandskap i hovedsak for voksne aktører. Det vil si at det er de ansatte som styrer hvilke tekster som befinner seg der, og det er primært de to kommunikative handlingene å organisere og å dirigere som uttrykkes i tekstene deres. Når vi vet at garderoben også brukes til samlingsstund og barns lek, er det interessant at tekstene i liten grad retter seg mot og er laget av barn.

Hvordan kan så garderoben som tekstlandskap også inkludere barns perspektiver og dermed bidra til utvikling av tekstkompetansen deres? Nedenfor presenterer vi tre tips til hvordan dette kan gjøres.

Tips 1 se etter tekster

Legg til rette for spontan og eksplorativ literacy i garderoben. Det betyr å gjøre barna oppmerksomme på og utforske de tekstene som finnes der sammen med dem, som for eksempel navnelapper og plakater på veggene. Det vil også være fint om ansatte kan henlede oppmerksomheten til barna på de mer «usynlige» tekstene, som tekster på stikkontakter og logoer. Bare tenk hvor mange spennende samtaler du kan få med barna om hva disse «usynlige» tekstene handler om – hva de brukes til, hvem som har laget dem og hvorfor de er der.

Tips 2 heng opp barnas tekster

Heng opp barns egne tekster – også i garderoben. Dette så vi i én av avdelingene vi samlet materiale fra. Der hadde alle barna laget egne navneskilt ved å tegne seg selv og eventuelt skrive navnet sitt på et A4-ark. Etter et halvt år hadde de gjort det samme på nytt igjen, slik at det nå hang to navneskilt på hver plass. Slik kunne alle, både barn og voksne, se hvor forskjellig barna tegnet og skrev på de ulike tidspunktene. Da kunne de helt konkret se hvordan barnas tekstkompetanse hadde utviklet seg fra første (Figur 11) til andre gang (Figur 10). Å inkludere barns tekster i garderobens tekstlandskap er dessuten en hensiktsmessig måte å anerkjenne barns ulike uttrykk på.

Tips 3 involver barna

Involver barna i produksjonen av noen av de tekstene som dere planlegger å henge opp i garderoben. Det kan kjennes meningsfullt for barna å være med på å både lage og henge opp tekster som har subjektiv relevans for dem – det vil si tekster som handler om dem selv og livet deres i barnehagen. 

Dette vil gi dem verdifull erfaring med tekster og skriving, samt forståelse for at vi kan bruke tekster til ulike ting, som å organisere eller å dirigere. 

Hvis barn får delta i slike teksthendelser, er det rimelig å anta at de etter hvert vil oppdage at tekster ser forskjellige ut etter hvilken kommunikativ handling de er tenkt å skulle utføre.

Spontane samtaler

Alle de tre tipsene innebærer også at du som ansatt snakker med barna om tekster underveis. Slike samtaler er en viktig del av barnehagens språk- og tekstmiljø. I garderobens tekstlandskap er det mange muligheter til spontane hverdagssamtaler med barn. Her er et eksempel.

Se for deg en situasjon fra barnehagen der du og de eldste barna spontant planlegger å dra på tur sent en ettermiddag. Det er fint vær, og barna sier at de har lyst til å dra på en liten tur til den faste skogen like i nærheten av barnehagen. Du vet at det mest sannsynlig vil komme noen foreldre for å hente barn før dere er tilbake igjen, men du har likevel lyst til at dere skal ta denne turen. 

I stedet for å si at det er for sent, vil du heller forsøke å finne en løsning sammen med barna, og du spør: «men hva gjør vi om det kommer noen foreldre som skal hente dere når vi ikke er i barnehagen? 

Hvordan skal de vite hvor vi er, og hvor de må gå for å finne oss?» Her kan man få ulike forslag fra barna. Kanskje vil noen foreslå at dere skal sende en tekstmelding til alle foreldrene. Vi kan også tenke oss at noen vil forslå at dere kan skrive en lapp og henge opp, slik vi ser at en barnehage gjorde i figur 3.

Å ta med barn inn i slike hverdagssamtaler i forkant, underveis i teksthendelser og for den saks skyld etterpå, vil bidra til å utvikle deres språk- og tekstkompetanse. Vi oppfordrer derfor alle til å utnytte tekstlandskapets rike muligheter til å samtale med alle barn.

LITTERATUR

Halliday, M.A.K. (1998). Situasjonskonteksten. I K. L. Berge, P. Coppock & E. Maagerø (Red.), Å skape mening med språk (s. 67-80). Landslaget for norskundervisning (LNU)/Cappelen Akademisk Forlag.

Munch, C. Ø., Semundseth, M. & Hopperstad, M. H. (2022). Barnehagens garderobe som semiotisk landskap – et sted for barns literacy? Nordic Journal of Literacy Research, 8(2), 24–43.

Semundseth, M., Munch, C.Ø. & Hopperstad, M. H. (2024). Kunsten å kreve. En studie av personalets multimodale kravtekster til foreldre i barnehagens garderobe. Nordic Journal of Literacy Research 10(4), 28–45.