– Barn med hørselstap lager seg strategier slik at det virker som om de får med seg det som blir sagt

Om lag halvparten av barna i Voldsløkka barnehage er hørselshemmede. De fyller hele spekteret fra lette hørselstap med og uten høreapparat til helt døve.

– Enkelte barn er søsken av døve, og ganske mange er CODA-barn (children of deaf adults). Vi har også noen få nærmiljøbarn, forteller styrer Carina Moen.

Alle avdelingene består av en blanding av hørende og hørselshemmede barn og voksne, og bruker både tegn- og talespråk i hverdagen.

Lærer tegn gjennom lek

– Språktilbudet tilpasses hvert enkelt barn, men målet vårt er å alltid ha hendene oppe slik at vi har en kommunikasjon som alle kan ta del i, opplyser audiopedagog Anna Omine Log Bjordal.

Siden norsk tegnspråk og talespråk har ulik oppbygging, forsøker barnehagen i størst mulig grad å praktisere rene språk.

– Vi opplever at barna lærer seg tegn raskt gjennom lek i barnehagen, som er en naturlig arena for å tilegne seg språk, sier hun.

Teknologisk utvikling

Barnehagen har holdt til i de samme lokalene siden 1950-tallet, og har romslig plass med mulighet til å dele barna inn i mindre grupper.

– Tidligere var barnehagen kun for hørselshemmede, men siden 1990-tallet har både hørende og hørselshemmede barn blitt tatt inn. Det henger sammen med den teknologiske utviklingen, hvor stadig flere barn får operert inn cochleaimplantater, forteller Moen.

Et cochleaimplantat (CI) kan gi døve og sterkt hørselshemmede mulighet til å oppfatte lyd og tale gjennom elektronisk stimulering. I Norge screenes alle nyfødte for hørsel, og om lag 60 barn årlig har et så stort hørselstap at de trenger oppfølging. Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund får om lag 98 prosent av disse operert inn CI.

– For en liten gruppe barn fungerer ikke CI, og noen foreldre velger å ikke operere inn CI hos barna. Det er viktig med et godt barnehagetilbud for barn med alle grader av hørselshemming, hvor de opplever en kultur som styrker deres identitet, sier Bjordal.

Solid fundament

De siste tiårene har tegnspråklige arenaer blitt bygget ned, med mål om at hørselshemmede barn skal inkluderes i skoler og barnehager i nærmiljøet. En ny språklov fra 2022, slår fast at tegnspråk er likeverdig med talespråk som språklig og kulturelt uttrykk.

– Barn med hørselstap er ekstremt gode til å lage seg strategier slik at det virker som om de får med seg det som blir sagt. Det at de lærer seg rutiner som å kle av seg og vaske hender betyr ikke nødvendigvis at de har fått med seg beskjedene som blir gitt. Vi ønsker at barna skal få lov til å være hele seg, helt uanstrengt, sier Bjordal.

Mange barn er den eneste med hørselstap i sin barnehage, og mangler derfor en arena hvor de kan praktisere tegnspråk.

– Hos oss møter barna andre med samme morsmål (tegnspråket). Vi har god kompetanse på tilrettelegging og hørsel generelt, og det at vi er tospråklige ruster barna for veien videre, både for dem som bruker tegnspråk og talespråk, påpeker Moen.

I Oslo har barn mulighet til å gå videre til Vetland skole for hørselshemmede. Barn fra Voldsløkka barnehage er godt rustet for et videre skoleløp med tegnspråk som førstespråk.

– Vi er en viktig arena for tegnspråkutvikling og er samtidig en del av det hørselsfaglige feltet. Det er viktig for oss å fokusere på begge fagfeltene, fastslår hun.

Samarbeid med døvemiljøet

Siden barna kommer fra hele Oslo, blir et flertall levert og hentet med taxi.

– Om morgenen og på ettermiddagen er det en logistikksentral her, hvor barna skal kle på seg, finne sekkene sine og plasseres i riktig bil, forteller Bjordal.

Dette betyr også at foreldre og ansatte mister muligheten til de små møtene med formidling av beskjeder og informasjon.

– Det stiller større krav til oss når det gjelder å gi tilbakemeldinger til foreldrene, slik at de kan ha samtaler rundt middagsbordet om det barna opplever i barnehagen. Derfor bruker vi mye tid på å snakke med foreldrene på telefon eller FaceTime. Vi har egne tegnspråktolker på huset som kan bistå når det er nødvendig, opplyser Moen.

Ansatte må lære tegnspråk

Barnehagen ønsker primært ansatte med tegnspråklig kompetanse, og setter som krav at de som ikke kan tegnspråk fra før må gå på kurs.

Bjordal kunne ikke tegnspråk da hun begynte, men lærte det raskt.

Barnehagen har et tett samarbeid med døvemiljøet i Oslo, blant annet Døvekirken.

– Det er viktig at barna ser at det finnes et miljø med døve. Vi er stolte av kompetansen vi tilbyr, og opplever at mange foreldre setter stor pris på barnehagen, sier Moen.