Bålet ga gnist til ny kunnskap hos barnehageansatte

Hvordan kan barnehageansatte bruke bålet som utgangspunkt for praktisk tradisjons- og kulturformidling? Det ble utgangspunktet for et utviklingsarbeid om hvordan rammeplanens fagområder kan komme til syne mellom bålets flammer. 

Målet var å få ansatte i barnehagen til å tenke flere fagområder inn i bål-relaterte aktiviteter. I denne artikkelen vil vi vise hvordan barnehagen har jobbet med utviklingsprosjektet.

Bakgrunn

Utviklingsprosjektet om å bruke bål i kulturformidling i barnehagen er satt i gang i Eventus Midtun barnehage, en lærerutdanningsbarnehage (LU-barnehage) tilknyttet Høgskulen på Vestlandet. LU-ordningen er en nasjonal strategi initiert av Kunnskapsdepartementet, og er ment å bidra til gode systemer for kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling mellom lærerutdanningene, praksisskolene og barnehagene. 

Hver LU-barnehage har en LU-kontakt; en pedagog som er et bindeledd mellom barnehagen og lærerutdanningen. Tilsvarende skal en FoU-kontakt (faglærer) blant annet bidra til å støtte forskings- og utviklingskultur på den enkelte LU-barnehage og videreutvikle samarbeidet mellom barnehagen og utdanningen.

Vi ville videreutvikle noe som barnehagen allerede var gode på, nemlig friluftsliv og bruk av bål. Vi valgte en tilnærming som kunne tenne hele barnehagepersonalet.

Fortellinger og aktiviteter

Med bålet som overordnet ramme og naturlig samlingspunkt, fikk barna erfare gjennom fortellinger og aktiviteter. Bålet er både samlende, livsnødvendig, livgivende og samtidig potensielt totalt ødeleggende. 

Ideen var å fordype seg i mulighetene knyttet til bålet sett ut fra rammeplanens fagområder: Praktiske forberedelser, kulturhistorisk bevissthet, kos og fellesskap, samtale, mestring og ferdigheter. Ikke minst ulike former for tilberedning av mat på bål, da mat og måltidsglede er noe som allerede står på planen i barnehagen.

Ifølge rammeplan for barnehagen (2017) skal personalet legge til rette for at barna får rike, felles opplevelser og del i kunnskap innen rammeplanens sju fagområder – gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter. 

Bål – i form av ild, flammer, varme og lys – er både passe omfattende, men også mulig å gjøre konkret fra ulike perspektiver: Bålet har en sentral posisjon i alle kulturer. Ild og bål har ulike symboler og bruk av ild går tilbake til urtiden. 

Menneskenes historier, erfaringer og kunnskaper har fra tidenes morgen blitt delt ved bålet, slik det også gjøres ved den ukentlige uteleveringen i Midtun barnehage:

Det er duket for bålmagi. I den åpne lavvoen nederst på lekeplassen legger Kristine ut reinsdyrskinn på benkene og fyrer opp i bålplassen av steiner lagt i ring. Det krever ferdigheter å få plassert vedkubber og opptenningsved slik at man bruker færrest mulig fyrstikker. Et fint lysskjær og deilig bållukt brer seg i den kjølige morgenen. Det første barnet ankommer sammen med mor og får en varm velkomst av både Kristine og bålet. Snart er de i gang med fine samtaler, både om bål og om livet i alminnelighet.

Bruke egen kompetanse

Tilnærminger til utviklingsarbeid handler om å bygge videre på barnehagens eksisterende kompetanse, rutiner og praksiser. Noen ildsjeler i personalet har særskilt engasjement og kompetanse på å formidle ferdigheter om bruk av bål. 

Målet med prosjektet er barnehagebasert kompetanseutvikling med faglig utveksling mellom barnehageansatte, faglærere og studenter. Studentene ble oppfordret til å skrive oppgaver om ledelse og tema knyttet til bål, for eksempel med tanke på risikolek, bål som samlingspunkt og utgangspunkt for samtaler – og bål som «ladested» for barn som trenger ro. 

Et kjennetegn ved barnehagen som lærende organisasjon er ansatte som skaper og deler kunnskap for å utvikle barnehagen og bidra til kompetanseheving, ifølge Dale & Barken (2024). Læring i fellesskap, med utgangspunkt i eksisterende kunnskap, er sentralt i utviklingsarbeidet

Barna samles gjerne på benkene rundt bålet under lavvo-taket om morgenen. Noen gutter samarbeider om å kløyve ved – de har tydeligvis observert de voksne, der de med «karslige» bevegelser stabler ved og kaster kubber forsiktig nærmere bålet. Mange er interessert i å hjelpe med å holde ilden ved like.

Å tenne en gnist

Nedenfor følger en skildring av hvordan vi søkte å tenne en gnist da vi på en fagdag introduserte utviklingsarbeidet for personalet ved hjelp av muntlig fremlegg med bildepresentasjon.

Det ligger mye historie i et bål. Det å kunne kontrollere ilden er menneskets største oppfinnelse noensinne. Bål er viktig i de fleste kulturer: for overlevelse, som kilde til varme og for tilberedning av mat. Bålet ga også lys i mørket, og holdt farlige dyr unna. I kulturhistorisk sammenheng har bål en viktig plass i ulike deler av verden - i religiøse sammenhenger, ved ofring og begravelser. Brenning på bål var en henrettelsesmetode, som monumentet Heksesteinen på Nordnes i Bergen vitner om. Vardebrenning fant sted da bål ble tent på fjelltopper for å varsle om angrep og fare.

Bålet har alltid vært et samlingspunkt. Tilhørighet, fellesskap og tradisjonsformidling er sentrale elementer i sosial bærekraft – noe bruk av bål og tilknyttede aktiviteter kan bidra til å realisere. I dagens samfunn, med økende tempo, kan bålet være et sted å slappe av, få ned pulsen, føle på trygghet: Å bare være og ha fullt fokus på bålet som «det felles tredje».

Om bål i rammeplanen

Det er lett å bli revet med når gnisten er tent. Det finnes nesten ikke grenser når vi begynner med idémyldring knyttet til bål, ild, lys og varme – om vi ser litt stort på det.

En av de beste måter å formidle om bålet i rammeplanens fagområder, er når vi sitter rundt bålet. Barna kan følge prosessen fra vi henter kvister fra skogen til bålet er tent. Vi kan lære barna om opptenningsved og det å få fyr. Noen av fagområdene er mer åpenbart knyttet til bål enn andre, som Natur, miljø og teknologi.

Leter vi etter koblinger mellom bål og fagområdet Språk, tekst og kommunikasjon, finner vi mange begreper og ordtak knyttet til flammer og ild, lys og varme. Tenk på motsetningsparet «som ild og vann». Eller det å gå gjennom ild og vann for noe(n), et uttrykk med bibelsk opprinnelse. Innenfor samme fagområde finner vi symboler, eller tegn: Flammer kan symbolisere helt ulike fenomener, som flammende hjerter – eller ulmende raseri. Vi finner også ulike skiltsymboler knyttet til ild og varme. De signaliserer typisk fare og forbud, og kan ha mange former.

Bålets betydning i samfunnet

Fagområdet Antall, rom og form kan trekkes inn i det konkrete arbeidet med bålplass og opptenningsved. Vi kan snakke med barna om antall kubber, å kutte, dele, være over, under, inni eller gjennom noe. Hvor mange steiner trenger vi rundt bålet, eller hvor nært kan vi sitte?

I fagområdet Nærmiljø og samfunn er det også lett å komme på aktiviteter og kunnskap om bål. Hvordan har vi fått tak i veden som brenner om vi ikke har funnet den selv? Vedsekker blir transportert til butikken – av noen som jobber med transport. 

Andre jobber med skogbruk; bålets råmateriale. Barna kan bli kjent med ulike tradisjoner og levesett, for eksempel tilberedning av mat i ulike epoker av «gamle dager», eller lage seg et samisk bålredskap (asttáhat). 

Vi finner flere samfunnsinstitusjoner og yrker knyttet til kontroll av ild – som flatebrenning i jordbruk. Ikke minst har brannvesenet lang historie og spennende redskaper. Forsikringens tidlige historie har sitt opphav i ulike sammenslutninger som ga folk hjelp ved brann.

Gir rom for barns medvirkning

Det er en god idé å fordype seg i bålets glør, fordi dette er noe barnehagen allerede jobber med i praksis og brenner for. Barn lar seg fascinere av redskaper, vedhogst og opptenning, og bål åpner opp for undring, kos og fascinasjon. Barn og voksne opparbeider varierte ferdigheter og innsikt om bålet som kilde til varme, men også risiko, som brannskade eller skogbrann.

På fagdagen i barnehagen kom personalet med forslag til aktiviteter på alle sju fagområdene, som på ulikt vis kunne relateres til bål. Avdelingene valgte selv ut hvilke aktiviteter de ville jobbe videre med. For at alle skulle ha eierskap til dette utviklingsprosjektet, ble det viktig å holde liv i bålet ved hjelp av jevnlig påfyll av relevant kompetanseheving og utveksling. Slik vi ser det, ivaretar dette utviklingsarbeidet både barnas behov for omsorg, lek og læring – og hever samtidig de ansattes kompetanse på en artig måte.

Litteratur

Dale, T. S. & Barken, E. M. (2024) Barnehagebasert kompetanseutvikling – ny eller velkjent arbeidsmåte i barnehagen? I Midtsundstad, J.H. (red.) (2024). Samskaping av kunnskap og kompetanse. Et tverrfaglig bidrag til regional kompetanseutvikling i barnehagen, skolen og UH-sektoren. Universitetsforlaget. 

KD. (2017). Rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold. Kunnskapsdepartementet

Svardal, T. (2015) Bål for all slags vær og terreng. Kagge forlag