– Det er bedre å lære barn hva de må ta hensyn til når de er ved et vann, enn å unngå å gå dit

– Utetid er en viktig arena for å jobbe med barns livsmestring. Er uteområdet kjedelig, vil mange barn bare gå og trø. Det er ikke så bra for barns livsmestring, sier høyskolelektor Anne Holla Sivertsen jobber ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). 

Hun underviser i fordypningen barndom, helse og livsmestring og har forsket på barns trivsel og medvirkning i barnehagens inne- og utemiljø.

– Barn som har mulighet til å utforske et variert og fysisk miljø, blir mer robuste, fordi de utvikler seg og får erfaring, sier Sivertsen. 

Det kan være å gå på ski i bakker i nærmiljøet, leke ved vannet eller klatre i trær.

– Det er bedre å lære barn hva de må ta hensyn til når de er ved et vann, enn å unngå å gå dit fordi det oppleves skummelt for de ansatte. Da lærer barn at det er farlig å være ved vannet, påpeker hun.

Å la barn være med å planlegge og pakke sekken når de skal på tur, og å gi barna oppgaver underveis, vil bidra til å gjøre barna robust, ifølge Sivertsen. 

Hun sier det å gå på snø og is, springe på gressplenen eller gå ved vannkanten er viktig for barns livsmestring. I naturen kan de følge dyrespor og oppleve mestring av å gå på topptur.

 Tettere oppfølging inne

– Livsmestring handler om at barn skal ha det bra og opparbeide seg ressurser til å håndtere livet på en god måte. Barn som får lov til å medvirke i sin hverdag, trives bedre, sier Sivertsen. 

Det kan være at barna får påvirke aktiviteter de skal ha i samlingsstunden, eller hva de skal gjøre ute. Innetiden er ofte mer organisert av ansatte enn utetiden i barnehagen, viser et prosjekt ved DMMH som undersøker barns medvirkning og trivsel.

Det kan være en årsak til at barn opplever mindre grad av medvirkning inne enn ute, som tall fra Trivselsmonitoren viser. Ute er det lite organisering fra ansatte, og barna kan delta i frilek med dem de selv ønsker.

Leken er viktig

– Ute er det mer frilek, og frilek har mange positive sider for barns livsmestring. Barna rapporterer om høyere grad av medvirkning ute. Samtidig er barna mer avhengig av hverandre. For de barna som ikke klarer å komme inn i lek, tror jeg det ikke er så mye livsmestring, sier Sivertsen. 

Da er det viktig at ansatte hjelper barna inn i leken også ute.

– I leken lærer barn sosiale relasjoner, de lærer hva de skal leke og hvor. Det er viktig for barns livsmestring å få muligheten til det, sier Sivertsen.

Høyskolelektor Elisabeth Walsøe Lehn ved DMMH sier noen barn vil trenge ekstra hjelp og støtte for å oppleve livsmestring og livsglede.

– Barn som har vokst opp i utrygge familiesituasjoner eller har opplevd krig og flukt, trenger hjelp av barnehageansatte for å bli trygge nok til å utforske livet og å utvikle strategier i lek og i møte med andre. Barn som er utrygge, har ofte manglende tillit til andre og trenger ekstra mye omsorg. Du må gå bak atferden for å forstå barnet og etablere en god relasjon slik at barnet vil fortelle, så du kan hjelpe det videre, sier Lehn. 

Hun har skrevet heftet Barnehagens betydning for livsmestring sammen med Anne Holla Sivertsen.

Les også: 

Kritisk til at barn skal lære livsmestring i barnehagen