Overraskelsen på turen er en kjeks til alle, men så oppdager de at det ikke er nok til alle. En fire år gammel jente har løsningen.

Tenk at en kjeks kan vise barns sosiale kompetanse i praksis

Innspill: Og det på grunn av en liten tabbe fra en barnehageansatt.

Publisert Sist oppdatert

Sekkene er pakket for tur og barnehagebarna tar lett og raskt på seg refleksvestene. Nederst i en av sekkene putter en av de voksne en plastpose med Oreo-kjeks. Raskt regnet skulle det være en til hver av barna som en liten overraskelse på turen.

På veien blir det luktet på utallige syrinblomster i alle farger, og stemningen er god. Etter at alle har spist og kost seg med mat og drikke, sier en av de voksne at det er tid for en liten overraskelse; en Oreo-kjeks til hver. Barna stråler og rekker gladelig hånden frem, og sier takk etter hvert som utdelingen skjer. Plutselig ser den voksne at det kommer til å bli en kjeks for lite. Hun har ikke nok til alle barna.

Kan noen vente?

Den voksne må nå ta ansvar for sin tabbe, og velger å spørre alle barna om noen er villig til å vente med å få kjeksen til vi er tilbake i barnehagen. Vi har flere der. Det blir helt stille, og det går noen sekunder før en jente på fire år rekker opp hånden, reiser seg opp og sier med høy stemme: «Jeg kan godt vente med å få den kjeksen til jeg er tilbake i barnehagen!»

Alle de andre barna puster lettet ut, og vi sier i kor: «En klapp for deg», og vi lover henne to kjeks fordi hun meldte seg. Vi trodde historien skulle sluttet lykkelig der, men så viser det seg at ytterligere to gutter heller ikke har fått kjeks. Når de hører at det blir to kjeks på dem som venter, sier de kjekt: «Det går helt fint for oss å vente også!»

Den fire år gamle jenta som sier hun kan vente med å få kjeksen til de kommer i barnehagen, sitter inne med en god porsjon livsmestring og stor evne til å være en del av et fellesskap, sier barnehagelærer Torill Mork Alnæs.

Rammeplanen om livsmestring

«Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med andres følelser», ifølge rammeplanen. «Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel og for utvikling av empati og nestekjærlighet», heter det videre.

Barna skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og ta hensyn til andres behov. Denne lille «kjekshistorien», sier meg at disse barna, og kanskje spesielt denne lille jenta som først melder at hun kan vente med å få dekket sitt behov for kjeks, sitter inne med en god porsjon livsmestring og stor evne til å være en del av et fellesskap. Det var heller ingen protester mot at hun skulle få en gevinst på to kjeks for å vente.

Må akseptere ulik fordeling

På vei tilbake til barnehagen har vi lyst til å innfri et ønske til en av de mer forsiktige gutta. Han vil så gjerne vise oss hvor han bor. Gutten får gå foran, og han legger i vei med sikre og lange skritt. Snart står vi utenfor en høy port, og han inviterer oss inn. I det vi åpner porten ser vi mange leiligheter og en nydelig hage.

Gutten roper «Mamma!» og snart kommer en blid, men noe overrasket mamma ut til oss. Hun smetter inn igjen, men så kommer hun ut med flere pakker med forskjellige typer is og leskedrikker. Jeg tenker stille, hvordan skal denne utdelingen bli? Men gutten hennes får i oppgave å dele ut.

Noe han gjør med sikker hånd. Små og store is blir delt ut, og barna våre takker for det de får uten å bry seg om at noen får større eller mindre utgaver av leskedrikker eller is. Det er akkurat som å se Rammeplanens kapittel om vennskap og fellesskap i praksis: sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskap og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill.

Vil dele med lillesøster

Vel fremme i barnehagen er tiden inne for et lite, men godt fruktmåltid. De tre barna som ventet skal få sine Oreo-kjeks. Vi gir barna en takk for at de valgte å vente med kjeksen. Guttene sluker kjeksen på en, to tre, mens jenta sitter lenge og ser på sin pakke med to Oreo-kjeks. Jeg spør henne hva hun tenker på.

Til svar får jeg: «Jeg tror jeg venter med å åpne den til jeg kommer hjem, for da kan lillesøsteren min få den ene». Kjeksen blir lagt tilbake i matboksen i påvente av at barnehagedagen er over og at hun kan glede lillesøsteren sin. Denne jenta mangler verken empati eller nestekjærlighet, det er helt sikkert!

Heldagsturen ga barna opplevelsen av å dele og tåle at ikke alle får det samme. Barna mestret balansen mellom å ivareta egne behov og å ta hensyn til andres behov. Denne turen var livsmestring og sosial kompetanse i praksis. Og dèt takket være en kjeks.

Powered by Labrador CMS