Lærerorganisasjonene er positive til nye innholdslister 

Lærere og skoleledere ønsker nye innholdslister i skolen velkommen. Men advarer mot å oppfatte dem som pensumlister. 

Publisert Sist oppdatert

– Vi er positive til veiledende innholdslister, særlig som støtte for nyutdannede lærere og lærere med begrenset fagkompetanse. 

Det skriver Lektorlaget i sitt høringssvar om nye innholdslister i skolen. 

Også Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet – og Elevorganisasjonen, er positive. 

– Listene kan bidra til å etablere felles referanserammer for elever og lærere, og fungere som et slags “samfunnslim”. For nyutdannede lærere kan innholdslister være nyttige som støtte i overgangen til yrket. De kan fungere som et verktøy i planleggingen av undervisning, som inspirasjon og som en faglig ressurs, skriver Utdanningsforbundet (UDF)

– Når tilbakemeldingene viser at læreplanene er vage og vanskelige å følge, er det fint å ha frivillige innholdslister som kan bidra til å skape felles rammer for elevene, mener Elevorganisasjonen. 

365 høringssvar

I mars la Utdanningsdirektoratet frem utkast til nye innholdslister til de norske og samiske læreplanene i samfunnsfag og musikk, og læreplanene i norsk og samisk. 

Listene inneholder forslag til konkret faglig innhold i undervisningen, som temaer, tekster, begreper og praksiser. Målet er å støtte skolens arbeid med verdigrunnlaget og bidra til felles referanserammer, blant annet knyttet til historie, kulturarv og tradisjoner. 

Les også:  Elevene skal lære om Bjørnson, Karpe, Mari Boine og 22. juli

Da listene ble lagt ut i mars ba direktoratet om innspill. Det har de fått, 365 høringssvar har kommet inn – fra organisasjoner, kommuner, skoler, ansatte i skoler og andre privatpersoner. De fleste, 152 stykker, svarer på forslaget til innholdslista i samfunnsfag. 

I innspillene er det konkrete tilbakemeldinger på temaer – og mangel på temaer. Enkelte fagmiljøer påpeker at de mener listene fremstår som lite gjennomarbeidet, at de i for liten grad tar opp grunnleggende samfunnsfaglige begreper, politiske konflikter og ulike perspektiver på samfunnsutviklingen. 

Utdanningsforbundet skriver på sin side at innholdslistene kan bidra til å styrke den offentlige samtalen om hva skolen kan inneholde og hvilke kunnskaper og perspektiver som anses som sentrale. 

Men de kommer også med en advarsel:  

– Listene må være reelt veiledende i praksis, og ikke begrense lærerens profesjonelle skjønn. De må ikke oppfattes som nye læreplaner eller bindene krav, og de må heller ikke knyttes til vurdering av elever, heter det i deres innspill. 

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har sagt at hun er spent på diskusjonen omkring innholdslistene i skolen. Så langt er i alle fall Geir Røsvoll, leder av Utdanningsforbundet, positiv.

– Må ikke bli pensumlister

Forbundet er bekymret for at slike myke styringsverktøy kan bli styrende i praksis. 

– Det er en risiko for at det som står på listene raskt oppfattes som det viktigste i fagene. Dette kan føre til en innsnevring av det profesjonelle handlingsrommet, og svekke muligheten for faglig tilpasning til elevgrupper og lokale kontekster. Hvis vi samtidig beholder en resultatstyrt læreplantekning med klare kompetansemål, og i tillegg legger føringer på innhold, kan vi ende opp med å kontrollere undervisningen i begge ender, skriver de. 

Også Skolelederforbundet understreker at «innholdslistene ikke må utvikle seg til å fungere som pensumlister.»

– Læreplanene forutsetter profesjonelt skjønn, og undervisningen må kunne tilpasses elevgruppen, lokale forhold og skolens samlede faglige arbeid. Dersom veiledende lister får en normerende eller styrende funksjon i praksis, kan det svekke handlingsrommet for både lærere og skoleledere, heter det i deres svar. 

Klare til høsten

Hos Utdanningsdirektoratet er de i gang med å oppsummere innspillene som har kommet til innholdslistene.

Utdanningsdirektoratet understreker selv at listene ikke skal ikke erstatte læreplanene eller fungere som en fasit for hva undervisningen må inneholde, men være et utgangspunkt for læreres faglige vurderinger og samtaler om relevant innhold i opplæringen. 

Direktoratet er nå i gang med å oppsummere innspillene. Listene for samfunnsfag og musikk skal være klare til høsten. 

Listene i norsk, samisk, mat og helse, KRLE, kunst og håndverk og duodji vil være klare til skoleåret 2027/2028. Når det gjelder de fire siste fagene er ikke utkast til listene lagt frem ennå.