MEST LEST
Lister løser ikke skolefloken
Debatt: – Hvorfor velger Kari Nessa Nordtun å smelle ut listene fire måneder før fellesskoleutvalget er ferdig med sitt arbeid?
Publisert
Sist oppdatert
Fagfornyelsen har rukket å bli seks år gammel og nå kommer veiledende innholdslister. De er tenkt å være støttende for skolens arbeid med verdigrunnlaget og bidra med felles referanserammer. Det er lovlig sent, og en kan undres om dette er mye ståhei for ingenting.
Listearbeidet er ledet av dyktige folk med peiling på skole som Jonas Bakken og Elise Djupedal. I disse dager er forslaget ute på høring og lister i samfunnsfag og musikk skal være klare allerede fra skolestart. Norsk, samisk, mat og helse, KRLE, kunsj og håndverk og duodji vil være klare skoleåret 2027/2028. Fristen er felles, 18. april, rett over påske. Det er et uttalt ønske fra utdanningsministeren om engasjement og debatt fra lærerstanden før fristen går ut.
Engasjement er ikke bestillingsvare
Det er bra med samlende lister, men lister løser ikke skolefloken. Regjeringen har satt ned Fellesskoleutvalget som skal legge fram sin innstilling 6. august. Oppdraget er å se på skolen i et 20 års perspektiv, og finne grep som virker samlende som motvekt til økt individualisering i en tid preget av fragmentert informasjon. Altså, ikke så ulikt intensjonen bak listene. Hva er med på å styrke fellesskolen fremover? Her ønskes også sterk involvering fra lærerstanden med debatt rundt om på skolene i hele landet. Det store spørsmålet er hvorfor utdanningsminister Kari Nessa Nordtun velger å smelle ut listene fire måneder før fellesskoleutvalget er ferdig med sitt arbeid. Joda, to tanker i hodet samtidig er uproblematisk, men engasjement bør kanaliseres klokt for å treffe bredt.
Per i dag har 1 kommune, 12 skoler, 32 privatpersoner og 89 lærere/skoleansatte lagt inn høringssvar. Det spørs om listene blir med i påskesekken.
Veiledende eller villedende
Hvilke tekster er viktige? Hva skal være felles referanserammer? Hva treffer på de ulike trinnene? Et kjapt søk på tre tekster som står oppført under 5.-7. trinn i norsk viser at veiledende fort kan bli villedende:
- Nordmannen av Ivar Aasen finnes på NDLA med skreddersydd undervisningsopplegg for 2. klasse på videregående i samfunnsfag.
- Grisen står og hyler av Runar Hovland finnes som tegneserie i nedlastbar pdf-format hos Nynorsksenteret og som musikkvideo på YouTube med Odd Nordstoga.
- Kurt koker hodet av Erlend Loe gikk som teater i Trøndelag i 2003 og finnes sikkert på en del barnerom rundt omkring i landet.
Lærere er gode på delingskultur, men hvis det er tenkt at det er dugnadsarbeid som skal sørge for at de veiledende listene når ut til lærerne, er dette en lite solid håndsrekning fra kunnskapsministeren. Foreløpig virker det mer som et påskemysterium hvordan listene skal komme seg ut i klasserommene.
Normerende uten forpliktelse
Ønsket fra ministeren er at listene skal virke samlende i en tid der splittelse rår; en form for normering av kulturarv og dagsaktuelle tekster. Tanken er god, for all del, men hvis det skal være normerende må det følge med en forpliktelse i budsjettene. Skal det settes av en betydelig sum midler til å trykke opp teksthefter så opphavsrettigheter sikres? Skal redaktører få betalt for å legge ned en skikkelig innsats, eller er det Google og KI-genererte undervisningsopplegg som skal gis enda større plass i klasserommene? Hva slags kulturell og samlende norm sitter vi igjen med da?
Lister til besvær
I disse dager er det et voldsomt engasjement rundt lærernormen som er truet. Heldigvis. Normen sikrer at lærere har mulighet til å utføre jobben til det beste for elevene. Forslaget om å fjerne lærernormen er ute på høring med frist 16. april. Det er dagen før fristen for å svare på høringen om innholdslistene. Akkurat nå koker det i mange hoder på arbeidsplassene, og det spørs om det er listene som vekker størst engasjement.
Klasserommene er smekkfulle, flere elever trenger tilrettelagt opplæring, og det er ikke penger til å kjøpe inn verken bøker, viskelær eller annet nødvendig utstyr i tråd med LK20. For å få til god undervisning og et innhold som treffer elevene, må rammevilkårene først være på plass. Det trenger lærerne støtte til.
Jeg ønsker debatt rundt listene velkommen, men det er ikke lister som løfter lærerens oppdrag opp på et enklere nivå. Lærere trenger støtte fra politikere som bevilger penger til bøker og nødvendige læremidler. Lærere trenger støtte fra politikere som skjønner at god undervisning koker ned til antall hoder i rommet. Lærere trenger støtte fra politikere som ikke skyter fra hofta i tide og utide.
Straks er det påskeferie og det er fristende å legge til et høringsforslag som kan passe på 5.-7. trinn under sjangeren moderne eventyr: Ingen vet hvor Kari hopper.
God påske!
