– Dagens utdanningspolitikk er forbausende lik det franske barnehagesystemet som jeg advarte mot for 20 år siden

På studiebesøket i Paris var jeg interessert i hvordan det barnehagepolitiske arbeidet i OECD kunne komme til å påvirke norske barnehager. Jeg møtte et system og en pedagogikk som var annerledes enn vår.

 Omsorg versus læring

Det franske systemet er todelt. Barna går i en crèche, krybbe, fra de er noen måneder til to- tre år. Der har de tilsyn og omsorg. Det er ti barn på to voksne, og kan barna gå, er normen åtte barn per voksen. Personalet har helse- og omsorgsutdanning på videregående nivå.

Når barna er tre år, begynner de på École maternelle. Det er en skole med oppgaven education. Nær 100 prosent av alle franske tre- til seksåringene går på École maternelle.

På skolen jeg besøkte, var det 270 barn. Jeg var med i en klasse der det var én lærer og én assistent på 25 barn i alderen to og et halvt til tre år. Alt foregikk som klasseromsundervisning. Lærerne på École maternelle har fem års universitetsutdanning som allmennlærere, men uten innsikt i småbarnspsykologi- eller småbarnspedagogikk.

Barna testes i pensum

Undervisningen i École maternelle er strengt strukturert. De tre skoleårene har hvert sitt pensum. Barna testes, og de må gå om igjen dersom de ikke klarer kravene på det aktuelle trinnet. Skolen tilpasser ikke undervisningen til barna. Det er foreldrenes oppgave å hjelpe barna hvis de skulle falle av. I Norge ble barnehagen flyttet til Kunnskapsdepartementet i 2006 som «en første frivillig del av opplæringsløpet». Jeg fryktet den gangen at skolens tradisjon skulle dominere og at barnehagens tradisjon ville forvitre. Derfor skrev jeg en artikkel i Første steg (1) der jeg poengterte at jeg var glad for at vi i Norge hegnet om den nordiske barnehagetradisjonen med omsorg, lek og aktiviteter i naturen for barna. Jeg utfordret førskolelærere til å «se opp for en endimensjonal utviklingstendens» som var opptatt av læring helt ned i barnehagen.

 Advarte mot utviklingen

I løpet av de siste 20 årene, ser vi at alle politiske partier har fremmet en OECD-inspirert utdanningspolitikk også i norske barnehager. Den er dessverre forbausende lik det franske barnehagesystemet som jeg advarte mot for 20 år siden. Barnehageansatte må derfor passe på vår sosialpedagogiske tradisjon og den frie lekens verdi, slik at læringspresset ikke tar over og gjør leken til et verktøy for læring. Vi må være på vakt for læringens erobringstokt i barnehagen.

 Note 1: Første steg nummer 2 2007