Barna i Sølepytten barnehage fikk være ballettdansere for en dag

16 små føtter løper entusiastisk inn i dansesalen. Speilene glitrer, og latteren fyller rommet.

– Se på meg! roper Emilie (4) og snurrer rundt i sirkler mens museflettene danser i takt med musikken.

Barna fra Sølepytten barnehage i Lillestrøm fikk boltre seg i ballettsalen på Norsk Ballettinstitutt i Lillestrøm.

– Nå skal vi lage en sirkel, sier dansepedagog Katharina Øines med varm stemme. 

Små hender finner hverandre. Forventningsfulle blikk møter speilveggen. Her, blant barrer og store vinduer, er stemningen fylt av energi og konsentrasjon.

«Alle føtter kan danse»

Norsk Ballettinstitutt har invitert Sølepytten barnehage til prøvetime. I over tjue år har instituttet latt barnehager i nærområdet få en gratis introduksjonstime mot at en plakat om dansetilbudene henges opp i barnehagen. 

Det handler ikke om rekruttering alene, men om å dele gleden ved bevegelse, sier ballettinstituttet. Og kan ikke barna komme til danseskolen, kan danseskolen komme til barna. Instituttet har også avdelinger på Majorstua og Løren. Skolens motto er: Alle føtter kan danse, og det er sikkert og visst.

Leken læring

Katharina Øines har undervist i barnedans i snart ti år og er brennende opptatt av å gjøre dans tilgjengelig for alle. Sammen med en kollega har hun også startet babydans, hvor den yngste deltakeren bare er tre måneder.

– I timene med barnehagebarn bruker jeg øvelser fra kurset Danselek, men også litt fra barneballett, forteller Katharina. 

Målet er å gi barna kjennskap til rytme, koordinasjon, romforståelse og musikalitet – alt gjennom lek. Musikken er en blanding av klassisk, populærmusikk og kjente barnesanger. Barna får bruke fantasien og tolke musikk med kroppen. De lærer å samarbeide, vente på tur og lytte til instruksjoner.

– Vi følger en læreplan utviklet av Norsk Ballettinstitutt, slik at alle lærere tilpasser timene etter alder og utvikling, forklarer Katharina. 

Hver aktivitet er valgt for å trene bestemte ferdigheter: balanse, rytme, koordinasjon eller fokus. Målet er alltid at barna skal føle mestring og glede.

 Tiger, løve eller frosk

 – Hvilke dyr er vi nå? spør Katharina barna. 

 – Tiger! Løve! Katt! ropes det fra alle kanter.

 – Jeg vil være en kjempefrosk! Forklarer Iver Atlas (3). Og slik blir det. Hele rommet fylles av hoppende frosker med brede smil. Når vi spør om hun ser noen fremtidige ballettstjerner, sier Katharina og smiler.

– De er så små ennå. Noen har kanskje mye rytme i kroppen, men det viktigste er at de opplever bevegelse som noe gøy. 

Pedagogisk leder Karine Gystad Pedersen fra Sølepytten følger nøye med fra sidelinjen. Hun forteller at opplegget er populært både blant barna og foreldrene.

 – Vi har mye musikk og dans i hverdagen, så dette føles kjent for barna. De gjentar ofte øvelser når vi kommer tilbake i barnehagen. Det skaper samhold og mestring, sier hun, og legger til at foreldrene er entusiastiske. 

– De ser hvor mye barna gleder seg til å komme hit.

Et lite sprang med stor effekt

 Midt på dansegulvet ligger en lekefigur, apen Julius.

– Nå skal vi hoppe over Julius. 

Katharina, viser et høyt og luftig sprang.

Barna stiller seg på rekke, tar sats og flyr over gulvet.

– Se på meg! roper de, én etter én. 

Det er langt fra en perfekt Grand jeté, men innsatsen er upåklagelig – og Julius overlever. Etterpå blir det drikkepause, og så en ny runde med Hode, skulder, kne og tå – denne gangen sittende. Øvelsen er kjent og trygg, men med en ny vri.

– Det er ingen forskjell på gutter og jenter når det gjelder dans, sier Katharina. Alle liker å bevege seg til musikk. Det handler bare om å finne inngangen som passer.

Bevegelse styrker hjernen

– Absolutt all bevegelse er viktig for å holde hjernen skarp og frisk lengst mulig, forteller Ole Petter Hjelle, lege og ekspert på effekten fysisk aktivitet har for hjernen. 

Hjelle forklarer at aktiviteter som kombinerer flere øvelser på en gang som for eksempel dans, hvor det både er koordinering av bevegelser, styrke, balanse, huske trinn og kondisjon, har flest fordeler.

– Da er det mange områder i hjernen som aktiveres. Jo flere aktiviteter, jo mer styrkes hjernen. Gevinstene vi snakker om her handler om styrkingen av kognitive funksjoner som oppmerksomhet, konsentrasjon, kreativitet, hukommelse og læring. På toppen av dette kommer en positiv effekt på humøret, sier Hjelle.

En liten finale

Mot slutten finner Katharina frem en eske full av fargerike tyllskjørt.

– Det vil jeg ha! sier Synne (4) og trekker et rosa skjørt over prinsessekjolen. 

Barna stiller seg ved barrene som ekte dansere. Ryggen er rett, hode løftet.

– Én, to, tre løft! teller Katharina.

For et øyeblikk er salen stille. Små føtter står støtt, små armer peker mot taket. I speilene ser vi konsentrerte blikk.

Timen er over, og barna forlater parketten med smil om munnen.

– Det er det viktigste, avslutter Katharina.