– Små barn trenger å leke med ekte bestikk og glass som kan knuse

Hun underviser barnehagelærere i Montessori-pedagogikken, som flere norske barnehager jobber etter. 

– Maria Montessori mente at barn er født til å løse problemer, forteller universitetslektor Carla Marie Foster ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

 Lærer av naturen

Maria Montessori (1870–1952) var pedagog og Italias første kvinnelige lege. Hun utviklet et undervisningstilbud for utviklingshemmede barn og erfarte at barna lærte seg mye som i utgangspunktet virket umulig. Det bygget hun sin pedagogikk på. Montessori opplevde at utdanningssystemet og måten samfunnet så på barn, ikke var riktig. 

– Montessori mente fabrikkmodellen, der barn ble matet med kunnskap og skulle komme ut som borgere på andre siden, var feil. Hun så på hva naturen lærer oss om mennesker i utvikling, forteller Foster. 

Hun er antropolog og instruktør for Montessori-lærere ved Universitet i Sørøst-Norge og Montessori instituttet i Praha og London.

Ekte glass og bestikk

Barn under seks år er, ifølge Montessori, opptatt av å lære seg muntlig språk, sosiale ferdigheter, å koordinere bevegelser og å skape orden i omgivelsene og i hodet. 

– Montessori lærte oss at null til treåringene trenger praktisk erfaring, ikke med leketøy og lekekjøkken, men med ekte bestikk og glass, som kan knuse. Montessori-barn slutter ofte tidlig med bleie fordi de må kjenne etter – og ikke får den falske tryggheten som dagens bleier gir, forklarer Foster. 

Hjernens funksjon

Montessori tok hensyn til at hjernen fungerer annerledes de seks første årene.

– Hun lærte oss at barn har et absorberende sinn, som betyr at barna ikke har så mange erfaringer ennå, og derfor tar inn så mange inntrykk som mulig. Barna er drevet innenfra og tenker ikke over at de for eksempel jobber med å lære seg nye ting. Derfor skilte ikke Montessori mellom arbeid og lek, ifølge Foster.

Barn er tidlig i stand til å respektere andres valg og grenser, ifølge Montessori-pedagogikken. Barna Montessori-barnehager har derfor enkle regler. Barna kan ta noe fra en hylle, sette seg ved et lite bord og jobbe så lenge de vil før de setter det tilbake og kan velge noe nytt.

– Det finnes én av hver ting, og barna lærer å respektere andres valg og grenser, forteller Foster. 

Fordypning gir harmoni

Den italienske legen og pedagogen observerte hvordan tre- til seksåringer kunne helle vann fra en mugge til en kopp, frem og tilbake, gjerne 18–20 ganger. Hun oppdaget at barna hadde behov for å fordype seg når de perfeksjonerte en bevegelse. 

– Den konsentrasjonen barn utvikler når de får lov til det, bidrar til å gjøre dem mer harmoniske. Det er et indre driv som fører barna inn i konsentrasjon, og det er som om verden blir borte. Å avbryte fordi vi ikke ser nytteverdien, kan skade barnas selvfølelse, mener Foster. 

Montessori ville skape en oase der barn kan øve uten at voksne avbryter dem, fordi de vil at barna skal skynde seg. 

En vitenskapelig metode

– Noe av det viktigste vi lærte av Maria Montessori er å sette mennesket, barnet og barnets naturlige utvikling først. I det moderne samfunnet forventes det ofte at mennesket skal tilpasse seg systemene, noe som også gjelder barn i mange barnehager, sier Nina Johansen, som er daglig leder i Montessori Norge.

Hun påpeker at Montessorimetoden er vitenskapelig.

– Montessori var «hands on» og observerte barna – i motsetning til mange av dem som har påvirket dagens utdanningssystem, sier Johansen.