Ammefri skal ikke være et lotteri for lærere i norske skoler

I Norge er vi, mye takket være sterke fagforeninger, så heldige å ha lovfestet rett til lønnet ammefri i barnets første leveår (Arbeidsmiljøloven §12-8). Enda heldigere er vi som har tariffavtaler som slår fast en ytterligere rett til lønnet ammefri med én ekstra time, som totalt gir to timer ammefri per dag. For lærere i KS-område står denne retten i Hovedtariffavtalen §8.3.4. Det er barnets og mors behov som skal bestemme når og hvor mye ammefri den ansatte trenger.

For en lærer som er i en 100 prosent stilling, vil to timer hver dag tilsvare 26,67 prosent av stillingen. Det naturlige å tenke da, er at den læreren sin arbeidsbelastning skal lettes med den prosentvise tiden som ammefri utgjør. Sett at denne læreren og hennes barn trenger to timer hver dag til amming, vil det da være 100 prosent lønn, men med en arbeidsbelastning på 73,33 prosent. Dette er enkel matte, og lett å forstå for enhver – lite tolkningsrom. I realiteten er det dessverre ikke slik.

En lærer har sin timeplan med sin undervisning. Lærer A skal ha ammefri, og har dette skoleåret alle sine undervisningstimer mellom kl.09:30 og kl.14:00. Behovet for ammefri faller utenfor denne tiden. Ledere ved skolen tenker seg kanskje heldige i denne runden, som slapp å bruke penger på vikarer denne gang. Lærer A står igjen med ingen tilpasninger for ammefri, og forventes å jobbe 100 prosent - bare på kortere tid enn sine kollegaer. Eller hun må ta igjen dette arbeidet i sin fritid. Ammefri ble til forskjøvet arbeidstid.

Ammefri som lærer? Dette har du krav på

Lærer B har flere undervisningstimer fra kl.08:00 og frem til kl.15:30. Behovet for denne læreren sin ammefri faller slik at hun «mister» fem økter på 45 minutter i uka. Dette utgjør for de fagene som rammes nesten 25 prosent. Lederne ved denne skolen klør seg i hodet, lurer på hvordan budsjettet skal gå opp og om de har råd til å sette inn vikarer for dette. Læreren i dette eksempelet vant ammefri-lotteriet: «Gratulerer! Du en av de få heldige og har vunnet reell ammefri!»

Selv om disse to eksemplene er fiktive, bygger de på reelle eksempler fra virkeligheten. Det er dessverre slik at det i mange tilfeller er helt tilfeldig om hvorvidt en lærer opplever å få reell ammefri eller ikke, ut fra hvordan timeplanen er lagt opp. Bortsett fra det å ha undervisningsfri i perioden for ammefri, er det ofte ingen andre justeringer som gjøres. Altså: arbeidsbelastningen i den ansattes beskjeftigelse er ikke automatisk nedjustert. I alle andre livsfasetiltak justeres beskjeftigelsen slik at det skjermer den ansatte sin totale arbeidsbelastning nettopp fordi det er et tiltak for en viss fase i livet. Dette være seg for nyutdannede lærere eller lærer over 57 og 60 år.

Det kan ikke fortsette å være slik at det å få reell ammefri skal være et lotteri for lærere i norske skoler, noe som må kjempes for å få for de ammende mødrene eller noe som kan være opp til den enkelte leder å bestemme. Kvinnearbeidsutvalget har foreslått at det utarbeides veiledningsmateriell for deriblant ammefri, ett av flere tiltak for å bedre kvinners arbeidshelse (NOU 2025: 5, s.206). En slik veileder må være konkret, og det må være lite rom for tolkning. Den må si noe om at arbeidsbelastningen må reduseres, på lik linje med andre livsfasetiltak. 

Den ferske utredningen fra Fødselstallsutvalget peker på at blant annet tidsklemme for småbarnsforeldre er en av årsakene til lave fødselstall i Norge (NOU 2026: 2, s.13). Tidsklemma blir ikke noe mindre av at ammende mødre må ta igjen jobben på fritiden, fordi de fikk forskjøvet arbeidstid i stedet for ammefri.

Referanseliste

Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljøm arbeidstid og stillingsverm mv. (LOV-2005-06-17-62). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Kommunesektorens organisasjon (KS). (2024). Hovedtariffavtalen 2024-2026. Kommuneforlaget. https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/lonn-og-tariff/tariff-2024/Hovedtariffavtalen-2024-2026-interactive-120924.pdf

NOU 2025: 5. (2025). Kvinners arbeidshelse: Kunnskap og tiltak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

NOU 2026: 2. Politikk for nye generasjoner: Årsaker, konsekvenser og tiltak knyttet til lave fødselstall. Barne- og familiedepartementet.