Får barna høre gode ting om seg selv, er dette stemmer som kan bli en del av selvoppfatningen, sier tilknytningspsykologen Ida Brandtzæg.
Får barna høre gode ting om seg selv, er dette stemmer som kan bli en del av selvoppfatningen, sier tilknytningspsykologen Ida Brandtzæg.

Måten du snakker til barna på, blir deres indre stemme

Forteller du barnet at det er bråkete og urolig, vil barnet tro det er bråkete og urolig. Derfor er det viktig at du er bevisst hvordan du snakker med barn, mener psykologer.

Publisert Sist oppdatert

Får barna høre gode ting om seg selv, er dette stemmer som kan bli en del av selvoppfatningen. Det samme skjer om barn får høre vonde, dårlige eller kritiske ting om seg selv. Dette er ord som kan bore seg fast som barnets indre stemme, sier psykologspesialist Ida Brandtzæg.

«Du er dum»

På den måten kan setningen «Du er dum» – bli til «Jeg er dum». Den ytre stemmen blir en indre stemme: – Derfor er det viktig at vi er bevisst hvordan vil snakker med barn. Ordene kan få en virkning langt utover øyeblikket, forklarer Ida Brandtzæg. Hun og ektemannen Stig Torsteinson er kjent som Tilknytningspsykologene.

Tilknytningspsykologene

• Ekteparet Ida Brandtzæg og Stig Torsteinsons er spesialister på tilknytningspsykologi.

• De holder sertifiseringskurs i «Circle of Security» og har kurs for blant annet barne- hageansatte.

• Se tilknytningspsykologene.no.

– Det du forteller barnet at det er, vil også være det barnet tror om seg selv, sier fagutviklingsvernepleier Siri Blom. Hun har tidligere veiledet foreldre i barneoppdragelse. Hun jobber nå i Bærum kommune.

Kritiserer for å endre

– Alt vi velger å gjøre, gjør vi fordi vi mener noe kan bli bedre av det. Alt fra påkledning om morgenen, til møter på jobben. Det samme gjelder når vi kritiserer barna. Vi ønsker å endre situasjonen til det bedre. Mennesker har en tendens til å velge atferd som fungerer flest ganger, helst med minst mulig arbeid og så raskt som mulig. Kjeft kan være en effektiv og rask løsning, sier Blom, men mener metoden har langsiktige bivirkninger:

– Får barna høre gode ting om seg selv, er dette stemmer som kan bli en del av selvoppfatningen. Det samme skjer om barn får høre kritiske ting om seg selv, sier tilknytningspsykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson
– Får barna høre gode ting om seg selv, er dette stemmer som kan bli en del av selvoppfatningen. Det samme skjer om barn får høre kritiske ting om seg selv, sier tilknytningspsykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson

– Barnet får et dårligere selvbilde, ser på seg selv som rampete og blir mindre samarbeidsvillig.

Ordets makt

Tilknytningspsykologene er enige med Blom i at det verbale innholdet i hva omsorgspersoner rundt barnet sier, direkte kan påvirke barnets indre stemme. Ida Brandtzæg påpeker at både positive og negative erfaringer former oss mentalt, emosjonelt og atferdsmessig – ofte på måter som er oss ubevisst.

– Tilknytningserfaringer og hendelser igjennom barneårene påvirker menneskets utvikling og senere fundering i relasjoner. Mange ganger stiller vi oss spørsmål som: Hvorfor reagerte jeg som jeg gjorde, hvorfor tenkte jeg slik om det som skjedde? Hvor kom den indre stemmen fra?

Tilknytningspsykologene understreker også at omsorgspersonene rundt barna ønsker at de skal bli trygge og oppleve seg som verdifulle.

– Å være trygg handler om å ha kontakt med egne følelser og behov, og å ha en indre stemme som hjelper oss å forstå sammenhengen mellom egne reaksjoner og hendelser i den ytre verden, sier Torsteinson.

Bekreft barnets følelser

– Hvordan kan vi hjelpe barna til å få den gode, indre stemmen?

– Klarer du å kjenne på nysgjerrighet og ømhet for barnet, samt bekrefter og toner deg inn på følelsene, hjelper dette barnet med å få kontakt med – og ha tillit til – seg selv. Det gir også en trygghet på at barnet kan dele følelser og behov med andre. På denne måten kommer barnet i kontakt med egen stemme, forklarer Brandtzæg og fortsetter:

– I tillegg vil du gjennom å dele og anerkjenne barnets følelser vise barnet at det har verdi. Noe som er vesentlig for å få en grunnleggende trygg og positiv indre stemme. Det vil også bidra til å gi barnet tillit til andre mennesker. Trolig vil barnets indre stemme etter hvert kunne si: «Det er trygt og godt å være nær andre mennesker og å dele følelser – jeg kan gå til andre for å få hjelp med det som er vanskelig for meg».

Behold godheten for barnet

Ekteparet sier likevel at vi skal kunne utfordre barn ved å ta opp vanskelig atferd og snakke om utfordringer.

Første steg

Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 1 2020.

– Det viktige i slike situasjoner er å forsøke å beholde godheten for barnet. Da kan du utfordre barnet og hjelpe det til for eksempel å forsøke å være raskere, bråke mindre eller høre på beskjeder, utdyper Torsteinson. Han sier at for en del voksne kan nettopp godheten for barnet glippe når vi trigges og kjenner irritasjon eller utålmodighet.

– Det er heldigvis slik at du kan gå tilbake til barnet og si at du er lei deg for å ha snakket til barnet på negative måter. Det er viktig når du «reparerer», å ta ansvaret på deg selv og ikke skylde på barnet, sier Torsteinson. Han oppfordrer deg til å stoppe opp neste gang du kjenner at godheten for barnet glipper.

– Forsøk å vende oppmerksomheten mot at barnet kun er barn og egentlig ikke ønsker å være vanskelig. Barnet ønsker og trenger din godhet og medfølelse, avslutter Brandtzæg.