Barn som skal lære å mestre noe nytt, vil måtte øve og tåle å mislykkes før de lykkes. De kan trenge hjelp med å regulere følelser som frustrasjon, sinne eller skuffelse, sier May Britt Drugli og Ratib Lekhal. Illustrasjon: Fotolia.com
Barn som skal lære å mestre noe nytt, vil måtte øve og tåle å mislykkes før de lykkes. De kan trenge hjelp med å regulere følelser som frustrasjon, sinne eller skuffelse, sier May Britt Drugli og Ratib Lekhal. Illustrasjon: Fotolia.com

4 faktorer som fremmer barns livsmestring

Mye glede og positive opplevelser bidrar til å hindre psykiske vansker hos barn. Barn trenger også gode relasjoner og hjelp til å takle følelser.

I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver brukes begrepet livsmestring under beskrivelsen av barnehagens verdigrunnlag. Begrepet har fått stor oppmerksomhet og det diskuteres hvordan det skal omsettes til praksis. Denne artikkelen tar utgangspunkt i vår bok «Livsmestring og psykisk helse» (Drugli og Lekhal, 2018) og belyser noen sentrale tema i barnehagens arbeid med livsmestring.

Denne artikkelen har stått på trykk i Først steg nummer 1 2019

 

Livsmestring og psykisk helse

Rammeplanen beskriver livsmestring som barnas psykiske og fysiske helse, samt forebygging av krenkelser og mobbing. I boken vår og i denne artikkelen vektlegges sammenhengen mellom psykisk helse og livsmestring.

Folkehelseinstituttet viser til at psykisk helse omfatter to dimensjoner, en positiv dimensjon som handler om trivsel, velvære, å kunne håndtere vanlige utfordringer i livet og delta i sosiale fellesskap, samt en negativ dimensjon som omhandler psykiske vansker og psykiske lidelser (Nes og Clench-Aas, 2011). I arbeidet med barns livsmestring blir det derfor viktig å fremme psykisk helse og forebygge psykiske vansker og lidelser.

Vi legger til grunn at livsmestring først og fremst handler om de positive kreftene i barns liv og at god barnehagekvalitet vil fremme livsmestring. Positive erfaringer sammen med nærværende voksne og andre barn fremmer trivsel og livsglede her og nå, samtidig som de bidrar til robusthet og motstandskraft som gjør barna bedre i stand til å tåle livets opp- og nedturer.

 

Gode relasjoner

Gode relasjoner fremmer barns psykiske helse og livsmestring. Relasjoner handler om å dele noe følelsesmessig sammen med andre. Relasjoner preget av trygghet, gjensidighet (hver sin tur) glede og stimulering bygges inn i barnets hjernearkitektur som en solid «grunnmur» for videre utviklingen (National Scientific Council on the Developing Child, 2004). Små barn har et grunnleggende behov for tilknytning til sine nære omsorgspersoner, og når de begynner i barnehagen vil de aktivt forsøke å knytte seg til en eller flere av de ansatte. Trygg tilknytning etableres når barnet opplever seg forstått, verdsatt og godt ivaretatt av den voksne (Cassidy, Jones og Shaver, 2013). Trygge tilknytningsrelasjoner er spesielt nære relasjoner, og de bidrar til at barn blir mer robuste i møtet med senere belastninger, blant annet fordi de har god erfaring med å søke hjelp og støtte når noe blir vanskelig (Idan, Erikson og Al-Yagon, 2017).

 

Fremme gode voksen-barn relasjoner

Forskning viser at noen relasjoner i barnehagen ikke er gode nok (Sabol og Pianta, 2012). Da trengs det at de voksne ser dette og er villig til å gjøre noe med egen atferd og væremåte. Ofte trengs det mer positiv kommunikasjon og flere positive interaksjoner mellom den voksne og barnet. Noen ganger er det nok å sørge for flere positive kontaktpunkter i løpet av barnehagedagen, andre ganger kan det være nødvendig å jobbe mer systematisk over tid.

Sensitivitet, anerkjennelse og gjensidighet er sentralt for utviklingen av gode relasjoner. Det innebærer å være der barna er, fange opp deres uttrykk, signaler og behov, gi barna tilpassede reaksjoner, samt at samspillet med barna er preget av hver sin tur i flere omganger. Ikke alle barnehageansatte er like sensitive. Personalet kan hjelpe hverandre med å bli mer sensitive ved å drøfte hva ulike uttrykk hos barna betyr, og hvilke svar de ulike barna trenger. Noen barn har utydelige eller svake uttrykk, andre kan ha det som kalles villedende uttrykk eller signaler, og på den måten skjule hva de egentlig trenger. Videoopptak fra vanlige hverdagssituasjoner kan være et godt utgangspunkt for felles refleksjoner rundt voksen-barn relasjonene.

 

Positive følelser

Når barn har det bra og trives, vil de vise mye positive følelser som for eksempel glede, interesse og lykke (Shoshani og Steinmetz, 2014). Positive følelser har nær sammenheng med både psykisk og fysisk helse, samt fravær av negative følelser (Nes, 2010). Positive følelser i barndommen bidrar til trivsel og velvære, og til bedre mestring av senere utfordringer (Cohn, Fredrickson, Brown, Mikels og Conway, 2009).

 

Fremme positive følelser

Små barn viser glede når de får utforske, leke og holde på med noe de opplever som interessant. Sensitive voksne som er der barna er, vil lett fange opp muligheter til å dele, og dermed forsterke, barnas glede i barnehagehverdagen. Når omsorgspersonen deler barnets glede ved å speile den eller sette ord på den, vil den positive følelsen forsterkes. Barnet får da produsert såkalte «lykkehormoner» (Hart, 2011). Man bør lete bevisst etter muligheter i barnehagehverdagen der barnas smil, glede og latter kan bekreftes og deles.

Det er imidlertid ingen annen arena som fremmer så mye positive følelser hos barn som leken. Barn trenger god tid til lek som ikke er voksenstyrt, samtidig som de trenger at voksne er til stede og involverer seg ved behov. Sensitive voksne følger med på barnas lek og skjønner når hun eller han skal involvere seg, eller når barna kan leke i fred.

 

Negative følelser

For at barn skal lære seg å gjenkjenne og forstå hele følelsesspekteret sitt trenger de også at de negative følelsene blir akseptert. Negative følelser som for eksempel sinne og irritasjon er viktig for barns selvutvikling.

Fordi høyre hjernehalvdel er under utvikling, har mange små barn ikke kapasitet til selv å regulere negative følelser på hensiktsmessige måter. De trenger støtte fra en voksen med en mer moden hjerne, slik at deres selvregulering gradvis utvikles (Schore og Schore, 2008). Det er voksne som barnet har trygg tilknytning til som er best egnet til å støtte reguleringen av barnets negative følelser.

 

Regulere negative følelser

Ved å bekrefte barnets negative følelse for eksempel ved å sette ord på den, bruke en rolig varm stemme, være rolig og trygg overfor barnet, vil man kunne bidra til å god regulering av barnets følelser og atferd.

Hvis barn ofte utviser negative følelser, vil dette hemme barnets trivsel og fungering. Det kan være gode grunner til at barnet er trist, redd, sint eller lignende og man må forsøke å forstå følelsene i lys av hvordan barnet har, for eksempel hjemme og sammen med voksne og andre barn i barnehagen. Når barn har mye negative følelser er det ofte behov for et tettere samarbeid med foreldre og andre fagpersoner, i tillegg til mange positive opplevelser i barnehagehverdagen.

 

Mestring

Mestring handler om at barnet får til noe det ønsker, selv om det ikke lykkes med en gang. Små barn har en medfødt motivasjon til å mestre, men for at mestring skal være mulig må det være en balanse mellom det barnet ønsker å få til, barnets ressurser og tilgang på støtte. En voksen som gir passe hjelp og støtte vil kunne bidra til at barnet lykkes med mestringsforsøk som det ikke ville fått til alene (Tetzchner, 2012).

Mestringsopplevelser gir barn tro på at egen læring og mestring er mulig. De lagrer slike erfaringer i hukommelsen. Erfaringer med å tåle ikke å lykkes med en gang uten å miste motet, er viktig for psykisk helse og livsmestring, men støtte fra omsorgsfulle voksne er nødvendig for at små barn skal greie å håndtere utfordringer (National Scientific Council on the Developing Child, 2005/2014).

 

Støtte til mestring

Barn som skal lære og mestre noe nytt vil som oftest måtte øve og tåle å mislykkes før de omsider lykkes. De kan trenge hjelp med å regulere følelser som frustrasjon, sinne eller skuffelse. Det er en viktig del av livet å takle skuffelser og frustrasjoner. Barna kan også trenge tips til hva de kan gjøre for å få til det de ønsker.

Når barnet lykkes med sitt mestringsforsøk, bør omsorgspersonen dele barnets glede over å ha fått noe til heller enn å fokusere kun på resultatet. Da lærer barnet at det kan lære, noe som er viktigere enn å få høre at det er flink.

 

Faktorer bak psykisk helse

Det er mange faktorer i et barns liv som bidrar til psykisk helse og livsmestring. Her har vi nevnt noen av dem: gode relasjoner, positive følelser, støtte til regulering av negative følelser og mestring. I tillegg ønsker vi å understreke hvor viktig det er at barnehagen er opptatt av å avdekke og hjelpe barn som ikke har det bra, og bidra til å hindre en negativ utvikling der disse barna over tid tappes for ressurser. Barnehagen har svært store muligheter til å utgjøre en positiv forskjell for barn!

 

LITTERATUR

Cassidy, J., Jones, J.D. og Shaver, P.R. (2013). Contributions of attachment theory and research: A framework for future research, translation, and policy. Development and Psychopathology, 25, 1415–1434.

Cohn, M.A., Fredrickson, B.L., Brown, S.L., Mikels, J.A. og Conway, A.M. (2009). Happiness unpacked: positive emotions increase life satisfaction by building resilience. Emotion, 9, 361–368.

Drugli, M.B. og Lekhal, R. (2018). Livsmestring og psykisk helse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Hart, S. (2011). De følsomme hjernen. Oslo: Gyldendal.

Idan, O., Eriksson, M. og Al-Yagon, M. (2017). The Salutogenic Model: The Role of Generalized Resistance Resources. I: M.B. Mittelmark, S. Sagy, M. Eriksson, G.F. Bauer, J.M. Pelikan, B. Lindström og G.A. Espnes (red.), The Handbook of Salutogenesis (s. 57–69). Lodon: Springer.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/revidering-av- rammeplan/.

National Scientific Council on the Developing Child (2004). Young Children Develop in an Environment of Relationships: Working Paper No. 1. Hentet fra www.developingchild.harvard.edu.

National Scientific Council on the Developing Child (2005/2014). Exessive stress disrupt the architecture of the developing brain. Working paper No. 3. Updatet edition. Hentet fra www.developingchild.harvard.edu.

Nes, R.B. (2010). Happiness in behaviour genetics: Findings and implications. Journal of Happiness Studies, 11, 369–381.

Nes, R.B. og Clench-Aas, J. (2011). Psykisk helse i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet, rapport 2011: 2.

Sabol, T.J. og Pianta, R.C. (2012). Recent trends in research on teacher–child relationships. Attachment & Human Development, 14, 213–231.

Schore, J.R. og Schore, A.N. (2008). Modern attachment theory: The central role of affect regulation in development and treatment. Clinical Social Work Journal, 36, 9–20.

Shoshani, A. og Steinmetz, S. (2014). Positive psychology at school: A school-based intervention to promote adolescents’ mental health and well-being. Journal of Happiness Studies, 15, 1289–1311.

Tetzchner, S. (2012). Utviklingspsykologi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

 

  • Ratib Lekhal, førsteamanuensis i pedagogikk, BI og
  • May Britt Drugli, professor i pedagogikk, RKBU Midt Norge, NTNU og SEPU, Høyskolen i Innlandet