Han er verdens første professor i barnehagematte

– I rammeplanen for barnehager er «matematikk-glede» et viktig stikkord. Hovedmålet er å bygge et solid fundament for matematisk tenkning og en positiv, trygg og utforskende holdning til matematikk, sier Oliver Thiel. 

Thiel er forsker og underviser barnehagelærerstudenter ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) i Trondheim. Selv er han utdannet fysiker, grunnskolelærer og terapeut for barn med matematikkvansker. Og nå er han er også blitt verdens første professor i barnehagematematikk.

– Jeg har forsket på overgangen fra barnehage til skole og oppdaget hvor viktig matematikk i barnehagealder er, spesielt for 3–5-åringer, sier Thiel. 

 Vil skape matematikkglede

– Mange barnehagelærere har dårlig erfaring med matematikk fra egen skolegang. Matematikk finnes i nesten alt vi gjør. Det er mye mer enn den matten vi pugget på skolen, forteller han. 

Thiel forklarer at barn har en naturlig nysgjerrighet for mønstre, telling, former og sammenhenger. De oppdager matematikk i lek og daglige aktiviteter, som å bygge med klosser, sortere gjenstander eller telle trinn. 

Matematikk handler om å løse problemer og reflektere over løsningene. Det bidrar til å utvikle evnen til å analysere, resonnere og tenke kreativt og styrker følelsen av mestring og kompetanse. Å utdype barnas naturlige interesse bidrar til en positiv holdning til matematikk, ifølge professoren.

– Skolen har læringsmål, der barna for eksempel skal tilegne seg regneferdigheter. I barnehagen beriker vi barnas lek med matematikk som de kan utforske av egen interesse. Mange barnehagelærere viser positiv overraskelse når de forstår hvordan matematikk finnes overalt, sier han. 

 Matte kommer naturlig i lek

– I en studie har vi, sammen med barna, laget mekaniske leker av gjenbruksmaterialer. Det handler om geometriske former og hvordan de må plasseres for at leken skal fungere, sier Thiel.

Han har også tidligere observert barnas frilek utendørs. Der fantes det mye matematikkglede, forteller han. 

For eksempel gjør barn seg erfaringer med romforståelse når de leker gjemsel. Hvor er det lurt å gjemme seg for å ikke bli funnet? Når barna leker «sisten» eller «alle mine kyllinger», må de estimere fart og retning for å minimere sannsynligheten for å bli tatt. Og når de klatrer i trær, må de estimere risikoen.

– Det er spennende å reflektere med barna over disse erfaringene, sier Thiel.

– Barna fant en levende meitemark. De voksne kommenterte det. «En meitemark? Åh, så bra!» sa den ene, og den andre: «Oi, den var bitteliten. Kult!» Ikke mer.

Forskeren spurte barna hvor de hadde funnet den. Barna kunne beskrive plasseringen. Og så begynte undringen. Er det vanskelig å finne en meitemark i februar? Hva gjør den om vinteren? Samler den mat om sommeren? Hvor mye mat trenger den? Hvor dypt inni jorda bor den? Hvordan kan den spise seg gjennom jorda når det er frost?

Til slutt ble barna enige om å grave meitemarken ned i jorda igjen, slik at den kunne overleve.

Butikklek er barnas favoritt

I sin forskning møter professoren barnehagebarn ute i barnehagene, eller på høgskolens eget matematikkrom.

– Jeg observerer hvordan barnehagene jobber med matematikk, og jeg gjør matematiske aktiviteter med barn for å undersøke hvordan det hjelper dem til å lære seg matematikk, forteller Thiel.

På matematikkrommet er det et klatrestativ, der barn kan gjøre romlige erfaringer: over, under, gjennom, opp og ned. De har ulike typer konstruksjonsmateriell som barna kan bruke til å bygge tårn, broer, hus og slott. På geobrettveggen kan barna lage geometriske former med gummistrikk.

– Lekebutikken er barnas favoritt. Her kan de sammenligne og måle vekt og volum, sortere og telle varer og utforske hvordan penger brukes, forteller Thiel.

– Vi har besøk av grupper fra ulike barnehager nesten daglig. På grunn av reisevei og -utgifter, kommer de fleste fra Trondheims-området. I tillegg drar jeg innimellom til barnehager over hele landet for å forske på hvordan barn erfarer matematikk.