Trude ble rammet av omsorgstretthet

Barnehagelærere er yrkesgruppen med høyest andel av selvrapporterte egenmeldinger og sykemeldinger knyttet til emosjonelle belastninger, viser en undersøkelse fra Sintef. 

17 prosent sier de har vært sykemeldt fra jobb på grunn av emosjonelle belastninger de siste 6 månedene, mens 23 prosent oppgir å ha hatt egenmeldinger på grunn av dette. Snittet for sykefravær i Norge er på 7 prosent.

Pedagogisk leder Trude Kjelvik (36) har møtt veggen to ganger på grunn av omsorgstretthet i sine 16 år i jobben.

Tok med jobben hjem

Begge gangene har hun vært sykemeldt noen uker før hun har kommet tilbake til jobb.

Ofte ligger hendelser fra barnehagen og kverner i hodet mens hun er hjemme.

– Nærheten og omsorgen er brukt opp på jobb. Jeg har ikke mer å gi når jeg kommer hjem, sier Trude.

Da hun ble sykemeldt, bestemte hun seg for å søke hjelp hos Kortvarig psykisk helsehjelp, som er et gratis tilbud i kommunen. 

Der fikk hun hjelp til å lære seg å håndtere følelsene sine, og fikk verktøy til hvordan hun kan møte utfordringer på jobb.

Lærte å puste med magen

– Et råd var å puste med magen når ungene skriker. Prøve å snu fokuset ved å tenke hvorfor skriker barnet, fremfor hvorfor plager det meg at barnet skriker, forteller Trude, som jobber i Mobarn Øverland barnehage i Molde. 

Hun forteller at hun tidligere strakk strikken altfor langt. Hun lyttet ikke til egen kropp fordi hun ikke ville skuffe dem rundt seg.

– Jeg møtte på jobb fordi jeg tenkte at uten meg ville alt gå galt. Avdelingen ville bli underbemannet, kollegene stresset og slitne og ting ville ikke bli gjennomført, forteller 36-åringen. 

Denne katastrofetenkningen unngår hun nå.

– Nå har jeg tillit til at styreren ordner vikar, og at kollegene mine klarer å gjennomføre det de skal, uten meg. Jeg har blitt flinkere til å lytte til egen kropp før det sier stopp.

Leder kan hjelpe

Trude mener den beste måten å forebygge omsorgstretthet på er å få flere ansatte i barnehagen.

– Det går utover psyken å være underbemannet og hele tiden ligge bakpå, sier hun.

Å få inn flere spesialpedagoger slik at det blir lettere å hjelpe de ungene som trenger ekstra støtte, vil også være en forebyggende faktor, mener Trude. Hun sier det hjelper mye å ha en leder som er opptatt av omsorgstretthet.

– Jeg føler jeg har en medspiller og blir sett og hørt. Det er ikke alt en leder kan løse, men du kan få gitt uttrykk for at noe er tungt og få forståelse.

Det kan være å snakke om hva du kjenner på når det er tøft, eller hva som kan gjøres for å endre rutiner.

Mindre overskudd hjemme

Barnehagelærere er den yrkesgruppen som rapporterer om de høyeste emosjonelt belastende forholdene i sitt arbeid, viser en rapport fra Sintef (2023). 

88 prosent er enig i at de har mindre overskudd til aktiviteter hjemme, og 74 prosent opplever at jobben fører til at de har brukt opp omsorgskapasiteten når de kommer hjem.

– Barnehagelærere rapporterer om følelsen av ikke å strekke til og om dårlig samvittighet, forteller seniorforsker Marte Pettersen Buvik, som står bak Sintef-rapporten. 

Hun sier dette kan komme av at barnehagelærerne umiddelbart opplever respons, og ser konsekvensene av å ikke gjøre det de føler de burde gjøre.

– Å føle at man må prioritere mellom barn og ikke ha tid til å tilfredsstille behov hos andre kan være emosjonelt tøft, sier Buvik.

– Snakk om omsorgstretthet

Sintef-forskeren sier at det å oppleve for høye emosjonelle krav over tid, som man ikke har håndtert, kan være en risikofaktor for helsen.

– Arbeidsgivere er pålagt å jobbe med og forebygge slike risikofaktorer, ifølge arbeidsmiljøloven. Det er ikke noe den enkelte har ansvar for alene, sier forskeren. 

Hun råder ledere til å ta del i ansattes hverdag og arbeidsmiljø for å fange opp omsorgstretthet, og å tilpasse hverdagen for de som trenger det.

– Vær mer tilgjengelig og proaktiv som leder, og sett omsorgstretthet på dagsordenen. Det må være et kontinuerlig arbeidsmiljøarbeid, og ikke bare den ene dagen i året på et personalmøte.

Fadderprogram for nyansatte

Forsker Anne-Marthe Rustad Indregard ved OsloMet har forsket på det emosjonelle arbeidet som utføres av arbeidstakere i relasjonelle yrker. 

Hun sier første steg er å anerkjenne og snakke åpent om at jobben tidvis er svært krevende, selv om det å jobbe i direkte kontakt med barn og deres foreldre er givende. Hun anbefaler en fadderordning eller en mentor for nyansatte.

– Hvis du setter i gang et fadderprogram og snakker om emosjonelle belastninger og spør de ansatte hva dere kan gjøre i arbeidshverdagen for å skape en god atmosfære, så vil de ansatte oppleve medbestemmelse, sier Ingdregard.