Barn lærer matematikk gjennom lek, men tar vi det på alvor?

Når vi hører ordet matematikk, tenker mange på noe avansert og vanskelig. Det er lett å tro at små barn i barnehagen ikke forstår slike begreper. Samtidig vet vi at barn har ulike forutsetninger og ulik språkutvikling, noe som gjør det ekstra viktig at personalet har kunnskap om hvordan barn lærer tidlig i livet.

Mange har observert hvordan barn velger den største isen, ber om mer syltetøy på vaffelen, velger den største leken eller diskuterer hvem som har funnet flest steiner. Dette er eksempler på at barn bruker matematiske begreper i hverdagen uten å være bevisste på det selv. Likevel blir ikke denne læringen alltid tatt på alvor. Både barnehagen og foreldre kan bli mer oppmerksomme på dette.

Gjennom økt bevissthet kan vi støtte og styrke barnas matematiske utvikling ved å være til stede, veilede når det er naturlig, og gi ros og oppmuntring. Forskning viser at barn utvikler matematiske ferdigheter allerede i barnehagealder, blant annet innen form, mønster, telling, mengde og størrelse. Dette kommer til uttrykk når barn for eksempel sorterer leker eller teller objekter.

Matematiske erfaringer i lek legger grunnlaget for senere læring i skolen. Læring skjer i samspill med omgivelsene, og derfor er en bevisst voksenrolle viktig.

Leken som læringsarena

Leken er en av de viktigste arenaene for matematisk utvikling. Barn trenger ikke voksenstyrte aktiviteter for å lære grunnleggende begreper. De møter matematikk gjennom lek med former, tall og mønstre.

Når barn pusler, utvikler de romforståelse. Når de rydder sorterer de etter type, størrelse eller farge. Slike situasjoner gir gode muligheter for støtte fra voksne. Gjennom prøving og feiling utvikler barna logisk tenkning og problemløsning.

Voksnes rolle i barnas matematiske utvikling

Mange forbinder matematikk med skole, men dette synet undervurderer betydningen av tidlig erfaring. Rammeplanen understreker at personalet skal bruke matematiske begreper aktivt i hverdagen.

Både foreldre og barnehagelærere kan støtte barns utvikling ved å sette ord på det barnet gjør, med begreper som «større», «mindre» og «mønster», og stille spørsmål som «Hvilken er størst?» eller «Hvem har flest?».

Men hvorfor blir ikke dette  tatt på alvor?

En viktig grunn til at dette ikke tas på alvor, er et snevert syn på matematikk. Det forbindes ofte med riktige svar og tester, heller enn utforsking og forståelse. Dette begrenser voksnes evne til å se barnas matematiske kompetanse i lek.

Samtidig preges både foreldre og skole av forventninger om «boklig» læring, der det som kan måles på papir, får størst verdi. Dermed undervurderer leken som læringsarena, selv om den er avgjørende for utvikling av matematisk forståelse.

Læring i hverdagsaktiviteter

Matematikk finnes også i vanlig hverdagssituasjoner. Når barn er med på handling, kan de finne det største eplet eller den mest røde frukten. Når de dekker bordet, kan det telle kopper. I lek med klosser utforskes former og størrelser, og i påkledning lærer de rekkefølge og struktur.

Barnehagelærere kan bruke matematiske begreper mer aktivt i lek og stille enkle spørsmål som «hvor mange trenger vi?» eller «hvilken er størst?». Slik kan voksne støtte barnas utforskning uten å styre den.

Foreldre og barnehagelærere spiller en viktig rolle i å styrke barnas interesse for matematikk. Først og fremst handler det om bevissthet. Å se, støtte og anerkjenne barnas kunnskap.

Barn lærer matematikk hver dag. Spørsmålet er ikke om det skjer, men om vi velger å ta det på alvor! Kanskje handler det ikke om at barn ikke forstår matematikk, men at vi voksne ikke gjenkjenner den.

Når vi blir mer bevisste på dette, kan vi støtte barns naturlige nysgjerrighet og undring, og der begynner den viktigste læringen.

Undre deg sammen med barnet, for det er der læringen starter.