Tete Lidbom: – Vi lekte med fyrstikker og barnehagen brant ned

– Det skjedde mye rart i min tid i barnehagen. Mye husker jeg fortsatt godt, som den gangen jeg så noen av de eldste barna i Nissekollen barnehage leke med fyrstikker inne på kjøkkenet. Vi snek oss inn i utetiden, og det endte med at hele barnehagen brant ned, forteller programleder i NRK, Tete Lidbom (38). 

Han legger til at ingen heldigvis ble skadet – og at de flyttet inn i en skikkelig stilig villa i ett år mens barnehagen ble bygget opp igjen.

Selve opplevelsen kan han ikke huske som Tete dramatisk.

– Da vi skjønte at det brant mer enn bare i søppelkassen, gikk vi ut igjen. De eldste barna, som først hadde lekt med fyrstikker, beordret oss til ikke å si noe, forteller Tete. 

Han tror det var en av de voksne som oppdaget brannen. Siden alle barna allerede var ute, gikk evakueringen rolig for seg. Tete husker ikke hva de voksne sa om brannen etterpå, og tenkte heller ikke så mye mer på det selv.

Tete gikk i barnehage fra 1988 til 1994, først i Moholt barnehage og deretter i Nissekollen barnehage i Trondheim.

– En gang jeg skulle kaste et rumpeakebrett til en kompis, skjedde det også en ulykke. Jeg svingte akebrettet av gårde som en frisbee. Kompisen min rakk ikke å løfte hendene sine, så akebrettet kuttet opp pannen hans. Blodspruten stod som i en actionfilm, forteller 38-åringen.

Stort å se på søppelbilen

Det var ikke bare action og dramatikk rundt Tete i barnehagen. Han satte stor pris på det hverdagslige, som da søppelbilen kom.

– Jeg elsket barnehagen. Det aller meste var gøy. Et høydepunkt i hverdagen var da søppelbilen kom. Da samlet vi oss for å se på søppeltømmingen, sier Tete.

Han minnes også at de hadde en egen Grieg-uke.

– Det var en stor opplevelse da en journalist fra NRK intervjuet meg om Edvard Grieg, forteller han. 

– Hva jeg sa i intervjuet, husker jeg ikke – men jeg husker at jeg var veldig entusiastisk rundt alt vi hadde lært om Grieg. Og så elsket jeg Dovregubbens hall.

Musikk på kassetter

Tete beskriver seg selv som et over gjennomsnittet aktivt barn.

– I barnehagen gikk det for det meste i fotball, klatring i trær og stativer, aking og rollespill, sier han. Dessuten var det et sløydrom i barnehagen, der barna fikk lov til å utfolde seg og lage ting. Men enda kulere enn å være i sløydrommet syntes Tete det var i det rommet der de fikk lov til å høre på lydkassetter.

– Vi fikk lov til å ha med oss kassetter hjemmefra. Det var stor stas, minnes Tete.

 Favoritten hans var den aller første Kaptein Sabeltann-kassetten, Skatten i Kjuttaviga.

Bestevennene i barnehagen het Øyvind, Lennart, Trym og Li Jie. De som jobbet der, har Tete bare noen vage minner av, men han husker at han likte alle de voksne godt.

– Har du fortsatt kontakt med vennegjengen fra barnehagen?

– Den eneste jeg har møtt i voksen alder, er Lennart, som var min aller første venn. Jeg treffer ham tilfeldig i snitt hvert femte år, svarer Tete.

Dårlige kaviarminner

– Mitt hat mot kaviar startet i barnehagen. Jeg synes det var heslig at så mange av de andre barna spiste kaviar og griste med det, sier Tete.

 Han hadde selv laktoseintoleranse, og da de andre barna spiste grøt, fikk han pølse.

– De andre ble sjalu fordi jeg fikk pølser. Selv var jeg ikke så glad i pølser, så det der var aldri helt optimalt, forteller Tete lattermildt.