Slik endret barnehagelærerne holdning til søppelsortering

En undersøkelse blant barnehagelærere i Tromsø og Alta viser at barnehagelærernes holdninger til å jobbe med bærekraft har endret seg. I Tromsø fikk barnehagelærerstudenter besøke avfallsmottaket. De fikk se hvordan sortert avfall ble omgjort til fjernvarme, og at papp og papir gjenvinnes til pizzaesker.

– Kunnskapen bidro til at studentene endret holdning til aktivt å handle på vegne av miljøet. De ble mer bevisst på egen praksis og ble endringsagenter, forteller førsteamanuensis Veronica Bergan ved UiT Norges arktiske universitet.

Oppdaget egne holdninger

Studentene i studien fikk se hvordan sortert avfall ble gjenvunnet til nye produkter og solgt til resirkuleringsanlegg i Sverige og Finland.

– Studentene fikk førstehåndserfaring med sin egen latskap og myten om at det ikke nytter å sortere avfall. Det gikk opp for dem at deres egne holdninger ikke var gode eller bærekraftige, forteller Bergan. Hun står bak studien Nytter det å håndtere avfall? Holdnings- og handlingsendringer hos barnehagelæreren (2024) sammen med førsteamanuensis Tove Aagnes Utsi.

Studentene endret ikke bare holdninger og vaner når det gjaldt å å sortere søppel. De hadde sorteringsguide på veggen hjemme og fem ulike søppelbøtter og sorterte mer enn før. De brukte tøynett og prøvde å kjøpe varer uten plast. Studentene klarte også å påvirke praksisbarnehagene til å sortere søppel og å gjøre nye «grønne» tiltak i barnehagen.

– Et halvt år etter sorterte både studentene og barnehagene fortsatt søppel og ønsket å gjøre mer for miljøet, forteller Bergan.

Forbruk av såpe og papir

I studien i Alta var barnehagelærere med barn på aktiviteter i Vitenuka ved UiT. De fikk i oppgave å gå i skogen for å se om de fant ting som ikke hørte hjemme der. Barna sorterte det de fant, først på egen hånd, og deretter med veiledning fra faglærere ut fra kildekategorier som plast, glass og metall, papir og batterier.

– Den nye kunnskapen barnehagelærerne fikk, førte til virkelige holdningsendringer. En barnehagelærer fikk i etterkant med seg hele barnehagen på avfallssortering. I en annen barnehage begynte de å se på forbruk av såpe og tørkepapir, forteller førsteamanuensis Tove Aagnes Utsi ved UiT Norges arktiske universitet. 

Hun hadde ansvar for studien i Alta sammen med Inger Wallem Krempig.

– Det var sterkt å oppleve at holdningsendringen førte til at noen dro tilbake til arbeidsplassen for å endre på søppelsorteringen, sier Utsi. Hun understreker at det er en liten studie.

Ulike typer bærekraft

– Veldig mange barnehager er opptatt av økologisk bærekraft, som søppelsortering og å være ute i naturen, men å jobbe med bærekraft er mye mer enn det, sier Bergan. Det handler om økonomisk bærekraft, som å høste og dyrke, reparere leker eller være bevisst på matsvinn. Det handler om politikk, som at barn sier ifra til politikerne hva de mener om at akebakken erstattes av nye hus.

– Barnehagene er gode på å jobbe med inkludering, likeverd og medvirkning, men mange er lite bevisst på at det også handler om sosial og kulturell bærekraft, påpeker Bergan. 

Hun sier barnehagelærerne har en viktig oppgave som rollemodeller.

– Barna gjør som vi gjør. Holdningen etableres i barnehagen, påpeker Bergan.

Styrtregn og skogbranner

Professor Marianne Presthus Heggen ved Høgskolen på Vestlandet (HVL) sier barnehageansatte er blitt mer bevisste på at de jobber med bærekraft, de siste årene.

– Barnehagene har alltid jobbet godt med sosial bærekraft, som vennskap, men vi har ikke kalt det å jobbe med bærekraft. Det gjør vi nå. Nå snakker vi også om at det å dyrke i barnehagen, er bærekraft. Vi må se de fire perspektivene på bærekraft i sammenheng, ellers er det ikke bærekraftig, sier Heggen. Hun forteller at barnehagene har gått fra å tenke at de skal ut i naturen fordi vi har godt av det, til å tenke at vi er i naturen for å få kjennskap til den.

– Barn som er ute i naturen, der de observerer med øyne, ører og kroppen når edderkoppen går i hånda, de får en kunnskap som de har erfart selv. Den kan du ikke formidle, sier Heggen. 

Skal barnehagene klare å få bærekraft «som en del ryggmargspedagogikken», bør bærekraft være forankret i hele organisasjonen, ifølge Heggen.

– Det er skremmende hvilken endring vi har sett i klimaet siden 2020. Nå har vi flom, styrtregn og skogbranner. Klimaendringene er ikke lenger noe perifert, men noe vi kjenner på, påpeker Heggen og fortsetter:

– Det er lett å miste motet om du som pedagog føler du står alene, men alle monner drar, mener professoren.

Barn kan påvirke

Av landets barnehager er 501 miljøfyrtårnsertifisert, som betyr at de jobber systematisk for å bidra til en grønn fremtid og å oppnå noen av FNs bærekraftsmål. Administrerende direktør Ann-Kristin Ytreberg i Miljøfyrtårn sier det betyr mye å få med barnehagene.

– Barna er fremtiden, og de har mer påvirkning på voksne enn vi tenker, sier Ytreberg. 

Som at de kommer hjem og spør hvorfor familien kaster plasten i restavfallet i stedet for å sortere den, eller ber foreldrene ta dem med på bruktmarked for å kjøpe sykkel.

– Bærekraft handler ikke bare om å sortere søppel og spare energi. Det handler også om pedagogikk, som å snakke med barn om å ta vare på maten eller gjenbruke klær. Det handler om å få inn en holdning om at det er kult å arve ski og å ta vare på miljøet og naturen, sier Ytreberg. 

Hun forteller at å få med foreldre og besteforeldre på byttedager i barnehagen også er sosial bærekraft, og kan gjøre mye for inkludering.

Grønne handlinger

I 2025 har 450 barnehager grønt flagg mot 606 for fem år siden. Rådgiver Linda Cecilie Dale sier en årsak til nedgangen er kommuneøkonomi, og synes det er synd. Hun forteller at barnehagene kan være med på prosjekter uavhengig av sertifisering. På Grønt Flagg sine nettsider kan du få tips om hvordan barnehagen kan redusere matsvinn, lage sunn og bærekraftig mat eller telle insekter med barna.

– For å utvikle gode handlinger må man utføre handlingene, ifølge klimapsykologer. Barn som lærer gode grønne handlinger, vil ta dem med seg hjem og inspirere foreldrene, sier Dale. 

Det kan være å redusere plastforbruket, spise opp maten eller være ute i naturen.

– Når barn oppholder seg i natur, og lærer navn på insekter eller blomster i nabolaget, kan det skape interesse for naturen som igjen kan gi grunnlaget for et langvarig miljøengasjement, sier Dale.