Barnehagen har kyllinger for å lære barna empati 

– Hakk, hakketihakk, og egget det sprakk, synger Sofie (4), i en egenkomponert sang mens hun stryker på en liten, gul kylling. 

Det første egget er klekket, og barna venter spent på at det skal skje noe med de ti andre eggene som ligger i rugemaskinen.

For ti år siden begynte fagarbeider Gunhild Berg Johansen å jobbe i Berg barnehage utenfor Tromsø, og hun tok med klekkemaskinen sin. Siden har de hatt kyllinger hvert år.

Kjærlighet til egg

Ole (5) løfter et egg forsiktig opp til øret.

– Hører du noe? spør pedagogisk leder Majlen Sørensen.

– Ja, bom, bom, sier Ole med tindrende øyne. Kyllingen har allerede laget et lite hull, og nå hakker den for å komme seg ut. 

Rugemaskinen har 37,5 grader, og det tar 21 dager før eggene klekker.

– Vi får egg fra lokale gårder, men det er også helt vanlig å bestille rugeegg i posten, sier Gunhild. 

Mens eggene ligger i maskinen, tar barna dem opp av og til. De får kikke eller nusse på dem.

– De trenger uansett å luftes litt, så det er bare bra, forklarer Gunhild.

– Barna er så forsiktige. Det høres kanskje merkelig ut, men de lærer seg kjærlighet til et egg eller en kylling, og jeg tror empatien vokser når du tar vare på noe som er så mye, mye mindre enn deg selv.

Empati i leken

– Empati er en viktig egenskap i sosialt samspill, og vi jobber mye med vennskap og lek i Berg barnehage, forteller daglig leder Maria Holst, som er barnehagelærer.

– Vi ønsker at alle skal oppleve å ha venner og være en del av fellesskapet. Vi snakker med barna om hva det vil si å være en god venn, og hjelper de barna som ikke får det helt til.

Målet er at barna blir bevisste på hva de skal gjøre. 

– Det du gjorde nå, var å være en god venn, kan vi si. Da bevisstgjør vi barna. Det er også viktig å gi hverandre rom til å gjøre feil og til å rette det opp igjen, mener Maria. 

Når barna lærer empati til de små kyllingene, er det noe de kan ta med seg videre i leken.

Adgangsstrategi

Berg barnehage har vanligvis få prosjekter fordi de ønsker å gi tid til mye fri lek.

– Barndommen blir bare kortere og kortere og mer og mer voksenstyrt og organisert, men i barnehagen vår gir vi mye rom for lek, særlig rolleleken, sier Majlen. 

De voksne er til stede for å få med seg hva som skjer, og for å hjelpe barn inn i leken.

– Vi ser veldig opp til lekepedagog Terje Melås, forteller Gunhild.

– Han har satt mange begreper på lek, og dette har gitt oss et språk til å snakke om det. Et av de begrepene som vi bruker mye, er adgangsstrategi, og det handler om hvordan barna kommer seg inn i leken, utdyper Majlen. 

Hun og de andre ansatte ønsker å styrke den sosiale kompetansen ved å lære barna å forstå koder og tegn. De ser at når barn spør om å få være med, er det en sjanse for å få nei, men hvis de kan leke seg inn gjennom å lytte og observere, er det lettere å få være med.

– Vi skal ruste ungene til skolen ved å gjøre dem til gode lekere, sier Gunhild.

I Berg barnehage er det ikke bokstaver og tall på veggene.

– Det lærer de tidsnok på skolen, mener Majlen.

Fra egg til bord

Målet med kyllingene er ikke bare kos, forteller Gunhild.

– Hannkyllingene slaktes over sommeren, for de slåss for mye til at de kan leve sammen. Vi snakker ganske detaljert om slaktinga, slik at barna ikke skal lure på hva som skjer, sier Gunhild.

– Retningslinjene sier at de skal slås i svime med et slag, og deretter skal man hugge hodet av dem, forklarer fagarbeideren. De voksne går ut av barnehagen, slakter kyllingene, og deretter kommer de inn igjen med både hode og kropp.

– Jeg viser ungene hvordan jeg tar av fjær og skjærer filet. Filetene ser akkurat ut som i butikken, og ungene lærer at det de ser i kjøledisken på Rema, kommer fra et sted, forteller Gunhild. Etterpå har de laget suppe på kjøttet.

– Det er dessverre mulig at vi må slutte å servere kyllingkjøttet, for reglene fra mattilsynet strammes inn, sukker fagarbeideren.

Gir kyllingene navn

Barna har litt delte meninger om hva de synes om å ende opp med å spise kyllingene. Birk synes det er helt greit, mens Sienna synes litt synd på dem.

– Har dere spist noen av de kyllingene dere har vært med å gi navn til i barnehagen?

– Nei. De kyllingene dro hjem til Sofie, svarer barna.Familien hennes ville nemlig begynne med høns.

Men nå er det lenge til kyllingene skal spises, og inne på kjøkkenet koser Tiril og Sofie med de små fuglene, og stryker varsomt over de gule fjærene.

– Snart skal kyllingene døpes, og barna har kommet inn en rekke navneforslag: Ole, Knut, Søta, Klara og McNugget, ler Gunhild.