I kjøkkenhagen utvikler barna språket med jord under neglene

– Oi! Dét var en stor potet, sier William Aleksander Malcolm Tveit og peker på knollen som dukker opp under potetriset. 

Ove Bergersen, førsteamanuensis ved barnehagelærerutdanningen på Universitetet i Stavanger (UiS), løfter den opp.

– Og der er en minipotet, skyter Molly Kvamme inn.

Det er oktober og vi er i Barnas hage ved turområdet Sørmarka på Ullandhaug i Stavanger. Nærmeste nabo er Ullandhaug Økologiske Gård. Litt lenger nedi bakken ligger Universitetet i Stavanger (UiS), som driver Barnas hage i samarbeid med Kvann – Kunnskap og vern av nytteplanter i Norge. 

Ideen til den 300 kvadratmeter smale og inngjerda kjøkkenhagen ble unnfanget i 2017. Tanken var å anlegge et aktivitetsområde basert på prinsippene i regenerativt landbruk, tilpasset barnehagebarn. Regenerativt landbruk legger vekt på å tilbakeføre organisk materiale og karbon til jorda. Målet er å minimere pløying, tilføre kompost, drive vekstskifte og benytte vekster til å øke det biologiske mangfoldet.

– Vi vil skape et godt språkmiljø i en hage som byr på rike erfaringer barna kan bearbeide og snakke om, sier Bergersen, som underviser i norsk.

Lærer å så, stelle og høste

Ei som lærte om Barnas hage som student, er Cecilie Rønning. I dag er hun en av to barnehagelærere som følger femåringene fra Eventus Solahagen barnehage.

– Vi har drivhus der barna er med og dyrker grønnsaker. Jeg tenkte det ville være gøy å ta barna med hit og lære mer, sier Rønning.

Barnas hage er offentlig tilgjengelig. Barnehager er velkomne til å besøke stedet og poste brev til studentene i postkassene, men Bergersen setter pris på at besøkende ikke prøvesmaker eller tar med noe uten avtale på forhånd. Det er barnehagene som har sådd grønnsaker og satt poteter, som skal stelle og høste dem.

– Slik kan enkeltbarnehager over tid bli bedre kjent med hagen, og vi kan sammen utvikle fortellinger og samtaler knyttet til den, sier Bergersen.

Smaker på bondebønner

Eventus Solahagen har besøkt Barnas hage flere ganger det siste året. Da førskolebarna begynte på skolen, tok denne nye gruppa med femåringer over.

– Vi har lært hva som er spiselig, hva vi kan plante selv, og hvordan vi tar vare på plantene, sier barnehagelærer Gro Engøy Hadland. 

Besøkene knyttes opp til driften av drivhuset hjemme. Avlingene brukes i matlagingen. Barnehagens egen kokk disker opp, ofte med smakstallerkener som utfordrer barna til å prøve ukjente grønnsaker. Blant dem: bondebønner fra Barnas hage.

Storm Olai Kristiansen trekker litt på det da han blir spurt om han syntes bondebønner var godt. Med liv og lyst knasker han på den lilla blomkålen han nettopp har vært med og høstet.

Lærer om kretsløpet

Eventus Solahagen er en friluftsbarnehage, og de kombinerer besøk i Barnas hage med turer i Sørmarka. Barna lærer at søppel skal kastes i søppelbøtta, ikke i naturen. I skogen samler de «godteri» til hagen: kvister og blader til komposteringsbedene, der barna lærer hva som kan bli til ny jord. Å grave fram meitemark i komposten er en ekstra bonus.

– Etter å ha vært her lærer barna bort til andre barn at ikke alle grønnsaker vokser over jorda, noen vokser også under jorda, forteller Hadland.

Når poteter fra Barnas hage, eller tomater og jordbær fra eget drivhus, står på menyen, får alle vite hvem som har dyrket dagens lunsj.

– De blir så stolte når resten av avdelingen får høre at det er denne gjengen som har høstet maten, sier Rønning med et stort smil.

Mater grisen

Barna spør og graver om grønnsakene, meitemarken og sommerfuglene som flagrer forbi. De tar opp poteter, løper gjennom jordskokkjungelen og samler snacks til nabogrisene.

For de tre digre grisene på Ullandhaug Økologiske Gård, et par minutters rusletur unna, elsker jordskokk. På rekke og rad, med spann fulle av jordskokk, vandrer femåringene nedover gangstien. Lykkelige grynt lyder idet barna kaster godbitene inn i innhegningen.

– Jo mer barna får lære, jo mer nysgjerrige blir de på å lære mer. Vi ansatte er også interessert i å lære om bærekraft og å dyrke vår egen mat. Interessen for planter, og gleden over å lære noe nytt, er drivkraften, avslutter Hadland idet nok en jordskokk kastes over gjerdet.