Tirsdag 17. mars varsla kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at skoler skal få mulighet til å bortvise elever som utøver eller truer med vold i inntil fire uker. Forutsetningen er at de får et alternativt opplæringstilbud utenfor skolen.

I dag kan elever i videregående skole bortvises i maksimalt fem dager, ungdomsskoler i tre, mens barneskoleelever ikke kan bortvises for mer enn ut resten av skoledagen. Dette skal være siste utvei for å sikre at lærere og andre elever skal kjenne seg trygge på skolen.

Nå får skolene høyst sannsynlig mulighet til å bortvise elever i inntil fire uker i de mest alvorlige tilfellene, dersom forslaget blir vedtatt i Stortinget.

– Hvis man har elever som har begått kriminalitet, gjerne vold eller trusler mot medelever, og det oppleves utrygt for resten av klassen, så skal man kunne ta ut denne eleven i inntil fire uker for et alternativt undervisningsopplegg, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til NTB. 

Drapstrusler og vold

I en rapport fra forskningsinstituttet NIFU svarte åtte av ti rektorer at noen av skolens ansatte var blitt utsatt for vold i løpet av det siste året. I desember fortalte skolesjefen i sørlandsbyen Flekkefjord at flere lærere har blitt trua på livet.

Og på Rælingen videregående skole i Akershus førte flere voldshendelser til at måtte bruke over en million kroner på vektere for å sørge for tryggheten som trengs. 

Det er forståelig at skolene trenger verktøy av ulikt slag og størrelse for å håndtere situasjoner i hele skalaen av alvorlighetsgrader. Skal elever utvikle seg og lære, må de oppleve skolen som et sikkert sted å være. Lærere har et lovfesta krav på et forsvarlig arbeidsmiljø, og de må ha arbeidsforhold som gjør det mulig for dem å følge opp elevene og gi dem den undervisninga de har krav på. Og sett fra skoleledelsens side kan midlertidig bortvising fra ordinær undervisning være et nødvendig virkemiddel for å bringe både eleven det gjelder og resten av skolemiljøet på rett kjøl, når andre tiltak er utprøvd.

Forebygging er avgjørende

Rektor Trond Nilsen har erfaring som rektor ved flere skoler i Oslo med betydelige utfordringer. Han er en av dem som advarer mot forslaget. – Dette er et virkemiddel som må brukes med stor varsomhet. Min erfaring er at varig endring i elevatferd ikke skjer gjennom frakobling, men gjennom relasjoner, forutsigbarhet og tydelige voksne.

Det Nilsen løfter fram, er det avgjørende forebyggingsarbeidet. Elever må oppleve at skolegangen gir mening der og da, og at den er en verdifull hjelp på vei inn i voksenlivet. De må kjenne at de er omgitt av lærere og andre fagpersoner som har tid til dem og som vil dem vel. I en pressa skolehverdag med knapphet på ressurser er det som oftest ikke viljen fra de ansatte det står på. Det krever at det er nok lærere, slik at hver av dem får tid til å følge opp sine elever på en god måte. Og i tillegg må det være helsesykepleiere, miljøarbeidere og andre som er med på å legge til rette for et godt skolemiljø og at hver enkelt elev blir ivaretatt.

Derfor er det urovekkende at over en fjerdedel av de spurte lærerne i videregående skole svarer at skolene i liten grad arbeider forebyggende mot vold, trusler og trakassering. Det går fram av en helt fersk rapport forskningsinstituttet Fafo har utarbeida på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

Fremskrittspartiet vil gå enda lenger

Ap-regjeringa vil ikke ha noen problemer med å få flertall for de nye bortvisningsreglene. Fremskrittspartiets Simen Velle har allerede varsla støtte til forslaget. Sammen har de to partiene 100 av de 169 representantene på Stortinget.

Velle mener imidlertid at det bør være enda lettere å bortvise elever; at vedvarende forstyrring av undervisningen skal være nok. Han mener man ikke skal vente til atferden eventuelt eskalerer til trusler og vold. – Hovedpoenget er å skyve problemet ut av klasserommet, sier han til Utdanningsnytt.

Det er likevel grunn til å minne om at «problemet» som skal skyves ut, faktisk er barn og ungdommer som høyst sannsynlig har sitt å stri med. Hvis vi ender opp med at bortvisning blir en kvikkfiks for å få arbeidsro, er vi på ville veier.

Den viktige veien tilbake

Derfor blir det viktig at bortvisning fortsatt skal være en siste løsning, og at det kombineres med et best mulig alternativt undervisningstilbud. For selv etter opptil fire ukers bortvisning skal eleven tilbake til klassen og skolen.

Det vil kreve at tida borte fra skolen brukes godt til både opplæring og forsøk på atferdsendring, og ikke bærer preg av ren oppbevaring. Og når eleven er tilbake i klassen, vil det også være nødvendig med god oppfølging i etterkant.

Å bortvise elever til et alternativt opplæringstilbud kan være en akutt løsning som gir skolene pusterom og arbeidsro. Men det må også brukes som et hjelpemiddel for å gi elever som har kommet helt skjevt ut til å hente seg inn igjen og finne seg til rette i fellesskapet. Dette er også en av skolens kjerneoppgaver.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.