Tillitsvalgte om voldsrapport:
– Mange som vegrer seg

Tirsdag kom Fafos rapport om arbeidsmiljøet blant lærere i videregående skole, som blant annet pekte på at skolene generelt framstår som lite forberedt på alvorlige volds- og trusselsituasjoner.

I rapporten kommer det også frem at:

• Ansatte på yrkesfag og tilrettelagte avdelinger er mer utsatt for trusler og trakassering, og risikoen øker jo større skolen er. 
• 27 prosent svarer at skolen ikke eller i liten grad arbeider aktivt med å forebygge trakassering, vold og trusler. 
• 12 prosent opplever arbeidsmiljøet som ganske eller svært utrygt, en økning fra åtte prosent i 2018.
• Vold- og trusselsituasjoner oppstår ofte brått, og mange skoler mangler både jevnlige risikovurderinger og praktisk forankret beredskap, rutiner og opplæring.

Fylkesstyremedlem og kontaktperson for videregående skoler i Utdanningsforbundet Oslo, Camilla Neerland Berglund, mener rapporten er veldig gjenkjennbar.

– Det er ikke mange vold- og trusselsituasjoner rettet direkte mot ansatte i videregående skole og voksenopplæringen, men de vold- og trusselhendelsene vi har kan være fatale. Det er veldig viktig at det jobbes systematisk på skolene og på tvers av skolene for å forebygge hendelser, sier Berglund til Utdanningsnytt.

– Hva slags tilfeller er det snakk om?

– Det er tilfeller hvor det er våpenfunn eller rykter om at det er våpen på skolen. Vi hadde for kort tid siden den hendelsen på Kuben videregående skole. Det er et kjent problem at ungdom har våpen med seg på skolen for å beskytte seg selv fordi de er redde, svarer hun.

Les også: – Har pekt på dette i mange år

Gjenkjennbart i hele landet

Kontaktperson Mette Harr Meedby i Utdanningsforbundet Finnmark og Tore Tomren i Møre og Romsdal sier også at hun kjenner seg igjen i Fafo-funnene. 

– Det er få alvorlige voldshendelser, men økende grad av trusler og psykisk vold, sier Meedby.

Tomren i Møre og Romsdal sier han selv har vært tillitsvalgt for medlemmer som har hatt store utfordringer med å komme tilbake på jobb etter å ha blitt utsatt for vold av elever. 

– De fleste lærere utsettes heldigvis ikke for vold eller trusler, men hendelser forekommer og det oppleves som det skjer oftere. For de lærerne som rammes er dette svært alvorlig, og potensielt traumatiserende, sier han.

Anders Alexius Gryting er kontaktperson for videregående skole i Utdanningsforbundet Telemark. Også presiserer at deres inntrykk er at de aller fleste kjenner seg trygge på jobb.

Likevel:

– Det er et for stort mindretall som opplever hverdagen sin som utrygg. Dette trenger ikke innebære direkte vold eller trusler om vold, men det at hverdagen har blitt mindre oversiktlig, sier Gryting til Utdanningsnytt.

Krevende arbeidshverdag

Mye av dette handler ikke om enkelthendelser, men om en mer krevende hverdag der flere elever trenger tett oppfølging, forklarer Gryting.

– Det er flere elever som sliter psykisk, som har det tøft hjemme og i vennegjengen, som har utfordringer med rus og så videre. Når man i en klasse får flere elever som krever ekstra, som man ikke er helt trygg på hvordan vil reagere i ulike situasjoner, så er det en vedvarende belastning. Når det da skjer at det i tillegg kommer konkrete trusler eller hendelser, så blir arbeidsdagen tung for mange.

Han legger heller ikke skjul på at det kan koste å rapportere om ubehagelige situasjoner i klasserommet.

– Selv om vi i Telemark har gode rutiner for håndtering av slike situasjoner opplever nok likevel mange at de står alene. Det er litt skambelagt å ikke mestre jobben sin og elevene sine, det å være den som «ødelegger» statistikken. Det krever mot å si ifra om uønskede hendelser.

Les også:  – Utrygghet i skolemiljøet må tas på alvor

Varslingskultur og informasjonsflyt

Camilla Neerland Berglund i Oslo sier det er viktig å jobbe med kulturen for å melde avvik. 

– Det er absolutt mange som vegrer seg for å rapportere hendelser. Dette er en av tingene vi nå spiller inn til både Utdanningsetaten og byrådsavdelingen. Nå får vi oppdatert avvikssystemet vårt, der vi samtidig får inn at vold mellom elever også skal rapporteres.

Hun forklarer hvorfor mange lærere lar være å melde fra.

– Det kan skyldes at det ikke er praksis ved skolen, at man ikke tror det nytter eller at man er redd for hvilke konsekvenser det kan få for elever. Mange lærere sier også at de ikke melder avvik fordi de får beskjed om at det de har opplevd ikke er et HMS-avvik. 

Tomren i Møre og Romsdal forteller om ulik praksis i skolene når det kommer til rutiner og beredskap.

– Det jobbes systematisk og godt på skolene når det gjelder å fremme et trygt skolemiljø og gode relasjoner mellom elevene og elev og lærer. Dette har en forebyggende effekt, men grunnet en manglende felles rutine opplever vi at det i vår fylkeskommune vil variere i for stor grad mellom skolene hvordan vold- og trusselsituasjoner håndteres.

– Det er jo sentralt at dette ikke overlates til den enkelte skole eller lærer, men må være en del av skoleeiers systematiske HMS-arbeid, påpeker han.

Les også: Kommentar: Utvisning uten utstøting

Fylkeskommunenes ansvar

I Finnmark reagerer Meedby på fylkeskommunens rolle og ansvar. Overfor Utdanningsnytt påpekte 2. nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, at ansvaret for forebygging ligger hos skolemyndighetene i fylkeskommunen.

– Saken har vært tema i de sentrale arbeidsmiljøutvalget en rekke ganger. Den ble satt på HMS-handlingsplanen for 2025 og for 2026, men utover å vise til rutiner i HMS-håndboka ble  ingenting gjort, sier Meedby og fortsetter:

– Utdanningsforbundet har foreslått at det utarbeides kurs i forebygging som skolene kan bruke, og at det skal kjøpes inn kurs i håndtering av vold i de tilfellene hvor ROS-analysen viser at det er økt risiko.

Bedring i beredskap, men svak informasjonsflyt

Berglund i Oslo mener fortsatt deter et sprik mellom beredskapen og hvordan informasjon flyter når noe først skjer.

– Vi ser at det er en bedring. Det foregår nå PLIVO-kurs på skolene, som gjør at lærere selv sier at de opplever at de er bedre forberedt. Samtidig får vi meldinger om at det er en del på informasjonsdelen som ikke er på plass når det først skjer hendelser. Det kan være vanskelig å få informasjon fra politiet, først og fremst.

Hun understreker at dette særlig gjelder i akutte situasjoner.

– Man får mer informasjon fra forebyggende enhet i politiet, men når det er hendelser i og rundt skolen kan det være vanskelig å få det fra den operative tjenesten.

Hun peker også på hva skolene selv trenger for å styrke tryggheten:

– Først og fremst må skolene få informasjon om elever. Det være seg at de er under aktiv soning eller under kriminalomsorgen, men også om de er under tiltak som sinnemestring eller regelmessig ruskontroll. Man må vite mer om elevene sine for å kunne hjelpe dem og trygge medelever i klasserommet.

– Denne informasjonen kan ikke stoppe hos skoleledelsen, den må også deles med ansatte som jobber nærmere elevene.

Skulle skolen oppleve et angrep har de planen klar

Vil kunne bortvise elever i fire uker