Flere skoler satser på ungdomsbedrift:
– Skaper magi i klasserommet

De fordeler roller, utvikler ideer, samarbeider med næringslivet og konkurrerer i fylkesmesterskap.

– Den mestringen som oppstår når ungdom får ansvar og ser at ideen deres faktisk fungerer, kan skape magi, sier Heidi Austlid, daglig leder i Ungt Entreprenørskap.

Interessen for ungdomsbedrift øker i videregående skole. Stadig flere skoler og lærere tar i bruk entreprenørskap som undervisningsmetode – særlig innen yrkesfag. Ungdomsbedrift finnes i alle fylker, og brukes av alle utdanningsprogram.

– Elevene får jobbe veldig praktisk, de får bruke ulike fag, og de får faktisk lov til å skape sine egne arbeidsplasser. De får testet seg på samarbeid, kreativitet, ansvarlighet og selvstendighet – alt det arbeidslivet etterspør som du aldri kan lese deg til bare i en bok, sier Austlid.

– Og ikke minst: Lærerne kan «tikke av» på kompetansemålene.

Treffer godt

Dette skoleåret deltar 280 skoler, over 14 000 elever og 2500 lærere.

– Vi ser at stadig flere skoler og lærere tar dette i bruk. Særlig i yrkesfagene opplever mange at metoden treffer godt, sier Austlid.

Hun har bakgrunn som toppleder fra blant annet IKT-Norge og Forleggerforeningen, og har jobbet med ungt utenforskap og læring i flere ulike prosjekter.

Ungdomsbedrift innebærer at elevene etablerer, driver og avvikler en bedrift i løpet av skoleåret. De utvikler en idé, fordeler roller, lager budsjett, markedsfører og selger – og må forholde seg til regelverk og registrering.

 Forankret i kompetansemålene

Austlid er tydelig på at ungdomsbedrift ikke er et «prosjekt på siden» av læreplanen.

– Dette er en metode for å nå kompetansemålene – bare gjennom en annen inngang til læring.

Elevene arbeider med økonomi, samarbeid, kommunikasjon, bærekraft og innovasjon. Når de lager budsjett, jobber de med matematikk. Når de pitcher for jury eller skriver markedsførings- materiell, jobber de med norsk og muntlige ferdigheter. Når de utvikler og tester en idé, jobber de med samfunnsfaglige perspektiver og entreprenørskap.

– Lærerne kan «tikke av» på kompetansemålene gjennom arbeidet med ungdomsbedrift. Det er viktig for oss at dette ikke blir noe ved siden av, sier Austlid.

Læreren er nøkkelen

Selv om elevene står i sentrum, mener Austlid at læreren er avgjørende for om metoden lykkes.

– Læreren er den viktigste ressursen i skolen. Vår jobb er å gjøre læreren trygg i rollen og i prosessen.

Ungdomsbedrift krever planlegging og oppfølging gjennom hele skoleåret. For en lærer som prøver metoden for første gang, kan oppstarten oppleves krevende.

– Det kan være kaotisk i starten. Derfor tilbyr vi oppstartskurs, temakurs, lærersamlinger og tett veiledning gjennom året.

Ungt Entreprenørskap har 13 regionkontorer og rundt 100 ansatte som følger opp skolene. Lærerne får tilgang til digitale verktøy og en egen lærerportal.

– Når læreren er trygg, smitter det over på elevene. Da får man det engasjementet som gjør at dette virkelig fungerer.

 Ikke bare for "fødte gründere"

– Er ungdomsbedrift bare for elever som vil starte egen bedrift?

– Absolutt ikke, sier Austlid.

– I en ungdomsbedrift finnes det mange roller: ledelse, økonomi, markedsføring, produksjon og nettverksbygging. Noen oppdager at de er gode på markedsføring. En annen, som aldri har sett på seg selv som leder, kan vise seg å være helt fantastisk i den rollen.

Hun mener metoden åpner nye rom i klasserommet.

– Når du tør å gi ungdom ansvar og tillit, tar de ofte det ansvaret. De får testet nye sider av seg selv.

Kan forebygge utenforskap

Austlid mener entreprenørskapsprogrammene også kan være en del av svaret på en større utfordring.

– Ungt utenforskap øker, og frafallet i videregående er fortsatt høyt. Mange peker på skolen når vi diskuterer dette. Da trenger vi metoder som kan gi flere elever opplevelse av relevans og mestring.

Gjennom ungdomsbedrift får elevene kontakt med lokalt og regionalt næringsliv. Overgangen mellom skole og arbeidsliv blir mer konkret.

Elevene kan delta i fylkesmesterskap og konkurrere i NM for ungdomsbedrifter i Lillestrøm i april. Men konkurransen er ikke hovedpoenget.

– Det viktigste er prosessen. Den erfaringen elevene sitter igjen med – samarbeid, ansvar, økonomisk forståelse og tro på egne evner – kan være avgjørende.

Og det er nettopp der magien ligger, ifølge Austlid.

– Den mestringen som oppstår når de ser at det de har skapt, faktisk fungerer, kan skape magi i klasserommet.

NM- og EM-vinner Iver styrer årets ungdomsbedrift fra rullestolen

Ungt Entreprenørskap-sjefen: Dette er elevene som blir best