Danmark: Fempartsavtale skal få flere lærere til grunnskolen

Det melder folkeskolen.dk. 

Hvert år forsvinner 1800 utdannete lærere ut av den danske grunnskolen, og det er i dag 40.000 danske lærere som jobber andre steder enn i klasserommet. 

Danmarks Lærerforening (DLF) er ikke i tvil om årsaken til lærerflukten.

– De står i en hverdag som er altfor hard, med ansvar for noen elever som ikke trives og klasser hvor undervisningsfellesskapet har gått i stykker. Lærerne står alene med noen meget komplekse problemstillinger, sier Gordon Ørskov Madsen, som er leder for DLF.

Fredag gikk han ut med en plan som skal bøte på problemene.

– Vi foreslår en fempartsavtale: Danmarks Lærerforening, Skolelederforeningen, KL som arbeidsgiver, den kommende regjeringen og profesjonshøgskolene som står for lærerutdanningen, går sammen om å forplikte seg til noen tiltak.

Først og fremst skal nyutdannete fåmer tid til forberedelser, et begrenset antall fag og timer, og støtte i en mentorordning.

– I Egedal kommune har man faktisk klart å redusere andelen nye lærere som forlater grunnskolen fra 21 til 12 prosent på fire år. Gjør vi det på landsbasis, gir det et utbytte på i hvert fall 1000 lærere, sier Madsen.

Det siste punktet i forslaget handler om det danskene kaller en merittutdannelse. Det er en ordning der en person med akademisk utdannelse kan ta lærerutdannelsen på toppen av eksisterende utdannelse - på kortere tid, og gratis.

Denne utdannelsen skal også kunne gjøres parallelt med at man jobber i skolen, hvis DLF får det som de vil.

– Hvis vi for alvor skal løfte kvaliteten i skolen og gjøre en innsats mot mistrivsel og skolevegring, så er det behov for to lærere i klasserommene, og da må det investeres i flere lærere til å løse oppgaven, sier Madsen.

Forslaget er møtt med positive tilbakemeldinger, både fra skoleledere og politikere. 

Danmark har ikke fast valgdag, men et system der statsministeren kan utlyse valg når som helst innenfor fireårsperioden. Det betyr at det skal være valg innen utgangen av oktober i år. I forrige uke kom de konservative med forslag om permanent nivådeling i grunnskolen, og  i februar gikk statsminister Mette Fredriksen ut og sa at partiet hennes går til valg på en småskolereform.  Den skal gå ut maks 14 elever per klasse til og med 3. klasse.