Foreslår maks 14 elever per klasse på småtrinnene i Danmark
Det danske regjeringspartiet går til valg på maks 14 elever per klasse i småskolen. – Danmark går i stikk motsatt retning av Kommunekommisjonen, og det er klokt, sier UDF-leder Geir Røsvoll.
Statsminister Mette Fredriksens parti, Socialdemokratiet, går til valg på å gjennomføre en småskolereform. 14 elever skal være maksstørrelsen på klassene fra elevene begynner på skolen og til de går ut av 3. klasse.
Det kommer fram i et intervju Politiken har gjort med Frederiksen, som er omtalt på folkeskolen.dk.
Planen er at dette skal innføres i alle danske grunnskoler fra 2028, og kostnaden for småskoleløftet er 5 milliarder danske kroner per år. I tillegg vil partiet bruke 6 milliarder kroner som en engangsutgift, blant annet til å lage nye klasserom. Fredriksen har ennå ikke svart hvor pengene skal hentes fra.
– Dette er dyrt. Men det er nok også en av de beste investeringene man overhodet kan gjøre som samfunn, fordi det er våre barn og dermed vår felles framtid, sier Frederiksen.
Får ikke armene ned
Forslaget vil stå øverst på dagsorden i den kommende valgkampen.
– Dette er noe vi går til valg på. Hvis vi får muligheten til å lede regjeringsforhandlingene og danne en regjering etter neste valg, er dette noe av det vi vil legge særlig vekt på, slik vi også har gjort i andre regjeringsforhandlinger, sier hun.
Forslaget vekker stor begeistring hos landets største lærerforening, DLF. Leder Gordon Ørskov Madsen sier han har vanskelig for å «få armene ned av begeistring»:
– Det er virkelig et godt utspill, og jeg har ærlig talt vanskelig for å få armene ned. En grense på 14 elever vil virkelig kunne merkes. I dag står læreren altfor ofte alene med 26 elever, og det gjør at det blir for mye brannslukking og for lite tid til god undervisning, sier han til folkeskolen.dk.
– Ironisk
Også Røsvoll lar seg begeistre, etter at Kommunekommisjonen tidligere i år foreslo å skrote lærernormen.
– Forslaget fra kunnskapsminister Mathias Tesfaye og statsminister Fredriksen kommer til å bli godt mottatt, og det kommer til å bli den beste investeringen Danmark kan gjøre, sier Røsvoll.
– Det er pussig at det her til lands har kommet et forslag som åpner opp for det motsatte. Norske og danske myndigheter har tidligere latt seg inspirere av hverandre. La oss håpe det skjer nå også.
Røsvoll peker på at Europakommisjonen i rapporten Investing in Education i 2025 konkluderer med at å investere i utdanning, er den beste måten å møte den demografiske utviklingen på.
– At Norge nå tenker totalt motsatt er ironisk og bør legges merke til av norske politikere. Jeg forventer at vi her til lands ser farene ved å å ta så store ressurser bort fra norsk skole som det kommisjonen foreslår. Og jeg forventer at politikerne stemmer mot forslaget.
I den norske befolkningen er det også også stor støtte til lærernormen. I en fersk undersøkelse Respons analyse har gjort på vegne av Utdanningsforbundet svarer 8 av 10 at det fortsatt bør være en nasjonal minstenorm for lærertetthet i grunnskolen.
Danmark har ikke fast valgdag, men et system der statsministeren kan utlyse valg når som helst innenfor fireårsperioden. Likevel må valget altså skje før utgangen av oktober 2026.