8 av 10 nordmenn vil ha en nasjonal lærernorm

En fersk undersøkelse viser at lærernormen har stor støtte i befolkningen. 

Kaja Mejlbo
Publisert Sist oppdatert

9. januar i år la kommunekommisjonen frem sin første delrapport med forslag til tiltak for mer effektiv drift av kommunene.

Dette er lærernormen

Lærernormen ble innført i 2018 og er lovpålagt. 

Normen fastsetter at det i gjennomsnitt ikke skal være mer enn 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og ikke mer enn 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.

Normen skal følges på de forskjellige trinnene på den enkelte skole.

Særskilt norskopplæring og spesialundervisning er utelatt i beregningen av lærertettheten. Lærere som brukes til slik opplæring telles altså ikke med i lærertettheten knyttet til å oppfylle normen. 

Normen gjelder kun offentlige skoler, og private skoler er derfor ikke inkludert i tallene.

  • Kommisjonen foreslår sju tiltak, hvorav det første er å skrote lærernormen. Det får støtte av 7 av 12 utvalgsmedlemmer, deriblant KS' sin representant. 
  • 4 medlemmer foreslår å endre normen. De vil at den skal gjelde på kommunenivå, og ikke for hver enkelt skole som i dag.
  • Bare Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll - som representerer hovedorganisasjonen Unio i kommisjonen, tok dissens. Lærerlederen vil beholde normen slik den er i dag (se faktaboks). 

I befolkningen ellers er det også stor støtte til lærernormen.  

I en fersk undersøkelse Respons analyse har gjort på vegne av Utdanningsforbundet svarer 8 av 10 at det fortsatt bør være en nasjonal minstenorm for lærertetthet i grunnskolen. 

Bare 6 prosent er uenige i dette.

– Det er virkelig ikke er folkekrav å skrote lærernormen, sier leder i UDF Geir Røsvoll.

– Skoleledere, lærere, foreldre, elever og skoleforskere, alle som er tett på skolehverdagen, er helt tydelige på at skroting av normen er et dårlig forslag. Det vil gjøre skolen dårligere og det er ingen tjent med. Det er den klare meldingen jeg får fra alle jeg snakker med.

Det forteller også leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Ståle Kalkvik. 

– At så mange sier at de ønsker en nasjonal lærernorm stemmer godt overens med det vi hører, sier han. 

Undersøkelsen ble gjort en drøy uke etter at kommunekommisjonen la frem sin delrapport. 1036 personer over 18 år, et representativt utvalg av befolkningen, har svart. 

Tror det blir færre lærere

Et klart flertall, 81 prosent, tror dessuten at dersom lærernormen fjernes vil det føre til at det blir færre lærere i skolen. 

Geir Røsvoll og finansminister Jens Stoltenberg under overleveringen av rapporten fra kommunekommisjonen.

– Når 8 av 10 vil bevare normen og mener at å fjerne den vil bety færre lærere i skolen – så kan det neppe sies tydeligere, mener Geir Røsvoll. 

Han sier at dersom normen innføres på kommunenivå i stedet for skolenivå vil det også bety færre lærere. Røsvoll peker på at Finansdepartementet har gjort utregninger som viser at å flytte normen til å gjelde på kommunenivå vil kunne føre til rundt 850 færre lærere i skolen.

– En norm på kommunenivå vil derfor også føre til dramatiske kutt ute i skolene, sier han.

– Hvis politikerne skroter lærernormen får vi en dårligere skole med for store klasser, mindre tid til hver elev, færre muligheter til tilpasset opplæring og mer støy og uro. 

Mindre penger til skole

Røsvoll mener det er ren ønsketenkning at kommunene vil bruke det økte handlingsrommet de får til for eksempel å ansette flere andre yrkesgrupper i skolene eller andre satsinger. 

Respons-undersøkelsen viser at flertallet av befolkningen ikke er særlig begeistret for å overlate til kommunene å fordele lærerressursene. 

På spørsmål om hver kommune bør få bestemme hvor mange lærere skolene skal ha svarer 6 av 10 at de er helt eller delvis uenige.

76 prosent tror dessuten at dersom lærernormen fjernes, er det sannsynlig at at den samlede pengebruken i grunnskolen reduseres. 

Men FUG-leder Ståle Kalkvik advarer mot en forstilling om at lokalpolitikere og kommuneadministrasjon ønsker å gjøre slike kutt. 

– Det er ikke sånn at politikere og ledere i kommunene higer etter å kutte i skolesektoren. Men de står i en utrolig presset økonomisk situasjon, der bevilgningene de får fra staten ikke står i stil med oppgavene som er pålagt dem. Jeg misunner ikke lokalpolitikerne i disse dager, sier Kalvik. 

– Og sånn sett er det jo ekstra viktig å beholde lærernormen nå, nettopp fordi den beskytter opplæringstilbudet til barn og unge.

Flere partier åpner for endring

Utdanningsnytt har vært i kontakt med alle partiene for å høre hva de mener om kommunekommisjonens forslag. 

Det er kun Fremskrittspartiet som sier klart og tydelig at de vil skrote lærernormen.

Venstre, KrF og SV er partiene som sier klart nei til både skroting av lærernormen og å flytte den til å gjelde på kommunenivå. De andre partiene er åpne for endringer, inkludert Arbeiderpartiet. 

Øystein Mathisen (Ap).

– Vi skal være med i debatten om forslagene, og vi har ikke konkludert på forhånd. Jeg er tydelig på at vi må ha en minstenorm for lærertetthet. Så er jeg åpen for å ha gode debatter om hvordan den normen skal innrettes. Men uansatt burde ikke minstenorm fjernes, uttalte Øystein Mathisen i Ap til Utdanningsnytt. 

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, er på sin side klar i sin tale til Stortinget: 

– Jeg håper politikere skjønner at å skrote normen er ikke noe som verken Norge eller skole-Norge ønsker seg. Legg forslaget i en skuff. Politikere som støtter forslaget om å skrote normen, vil ha null troverdighet når de snakker om å gjøre skolen bedre, sier Røsvoll.

fug arbeiderpartiet skole lærernorm kommunekommisjonen geir røsvoll

© Utdanningsnytt