Kutt i lærernormen: Hvor lavt skal vi legge lista for barna våre?

Veien til en bedre skole starter ikke på defensiven, ved å redusere antall lærere. Den starter på offensiven, med en reell satsing på kvalitet og forebyggende arbeid blant barn og unge.

Kommunekommisjonen foreslår å kutte lærernormen for å redusere statlig styring og gi kommunene større fleksibilitet. I utgangspunktet er ikke dette nødvendigvis et negativt forslag. Men når vi vet at innføringen av lærernormen i seg selv – ifølge NIFUs evaluering av reformen – førte til 2500 flere lærerårsverk i offentlige skoler, og når vi samtidig ser at kommuneøkonomien er presset på alle kanter, blant annet fordi andelen eldre vokser kraftig, så vet vi også hva konsekvensen av et normkutt blir: færre lærere og en dårligere skole for våre barn og ungdommer.

På bekostning av barna

Vi må ikke glemme at lærernormen er ment som en minimumsnorm – men i de aller fleste kommuner behandles den som en maksimumsgrense. 

Kommunene har for lengst begynt å kutte andre typer stillinger i skolen, for eksempel miljøarbeidere. Viktige brikker for trygge og inkluderende skolemiljø for alle, fjernes fra skolene. 

Det sier seg selv at slike innsparinger går på bekostning av barna våre, og trenden kommer til å fortsette. 

I KS’ budsjettundersøkelse for 2026 oppgir om lag 60 prosent av kommunene at de planlegger endringer i forebyggende tjenester for barn og unge – mye av dette i form av innsparinger.

Kvalitet som salderingspost

For FUG er «Laget til eleven» en hovedsak. Vi ønsker å styrke laget, slik at alle elever blir sett og får et læringsmiljø der de faktisk kan lære, trives og utvikle seg. Ideelt sett burde vi fått en bemanningsnorm for skolene som omfatter flere yrkesgrupper, og som gir hver rektor et budsjett som gjør det mulig å sette inn akkurat de ressursene og den kompetansen som trengs i hvert eneste klasserom. 

Slik er det dessverre ikke i dag, og det blir enda mindre realistisk uten lærernormen.

Kvaliteten på oppveksten til barna våre kan ikke være en salderingspost fordi besteforeldre lever lenger, trenger mer omsorg og mottar høyere pensjon. Fortsetter vi slik får vi nye utgifter i form av dårligere læringsmiljø, flere diagnoser, spesialbehandling og mer utenforskap.