Er rådet om å forlate barnehagen tidlig i tråd med Utdanningsforbundets strategi?
Debatt: Vi må stå samlet om bemanning og profesjonskvalitet i barnehagen.
I et debattinnlegg på utdanningsnytt.no råder en tillitsvalgt i Utdanningsforbundet unge barnehageansatte til å velge seg en annen karriere før helsa svikter og pensjonen blir for svak.[i] Rådet er gitt i beste mening – men står det i stil med forbundets egne mål og strategiske satsinger? Jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved om en slik kommunikasjon trekker i motsatt retning av det Utdanningsforbundet selv forplikter organisasjonen på.
«Godt å gå på jobb» – eller «finn en ny»?
Utdanningsforbundet slår fast at fellesnevneren for satsingene deres er «å bidra til at det er godt å gå på jobb som lærer – og til at det er godt å være barnehagebarn, elev, student og voksen i våre utdanningsinstitusjoner».[ii] Når en tillitsvalgt oppfordrer unge ansatte til å planlegge exit før de slites ut, formidler det i praksis at dagens barnehagejobb ikke er mulig å stå i over tid. Det undergraver ambisjonen om å gjøre det «godt å gå på jobb» og bygge «oppholdskraft» i profesjonen.
Kvalitet i barnehagen bygges over tid: gjennom erfaringsdeling, veiledning, faglig utvikling og profesjonelle felleskap. En implisitt forventning om kortere yrkesløp bryter med behovet for kontinuitet, veiledningskapasitet og kulturbygging – nettopp det som gir varig kvalitetsløft. Hvordan skal profesjonsfellesskap og veiledning av nye barnehagelærere styrkes dersom erfarne ansatte anbefales å legge opp karrieren for tidlig avgang?
Forsterker bemanningskrisen
Bidrar rådet om å forlate sektoren tidlig til å nå målet om «økning i grunnbemanning i form av flere barnehagelærere» (til minst 60 prosent), eller motvirker det strategiens måloppnåelse? Vil ikke rådet, uansett god intensjon, kunne forsterke bemanningskrisen ved å normalisere tidlig karriereavslutning og svekke rekrutteringen. Hvem vil søke seg til et yrke man anbefales å forlate? Videre vil det kunne øke gjennomtrekken og dermed belastningen på dem som blir igjen.
Uheldige råd
Den tillitsvalgte peker på reelle og alvorlige forhold: tungt fysisk arbeid, emosjonelle belastninger, underbemanning, stress og uforutsigbarhet – samt en pensjonsreform som belønner sen avgang. Dette må tas på største alvor. Men Utdanningsforbundets strategi peker på kollektive løsninger, slik som en modell for økt grunnbemanning. Hva risikerer vi når forbundets egne talspersoner kommuniserer et råd som kan tolkes som en resignasjon («kom deg ut mens du kan»)? Dersom forbundets offentlige råd blir å «redde seg selv ut av sektoren», risikerer vi at trykket på politiske og strukturelle løsninger dempes. En gir opp det politiske påvirkningsarbeidet ved å individualisere løsningen («bytt jobb»), mens strategien sier at «bare slik kan vi nå målet om politisk gjennomslag». For å samsvare med Utdanningsforbundets plan kan rådet til unge ansatte formuleres slik at det anbefaler kollektive grep før exit. Offentlige råd må forsterke, ikke svekke, strategiens politiske trykk.
Exit-råd løser ingenting
Den tillitsvalgtes bekymring er forståelig – men løsningen bør være å endre jobben, ikke å forlate den. Utdanningsforbundets strategi handler nettopp om å gjøre det mulig og godt å gå på jobb i barnehagen. Når reelle belastninger møtes med kollektive krav, politisk press og faglig styrking, samsvarer det med strategien. Når unge rådes til å planlegge exit, settes strategiens mål i spill. Det er nå vi må stå samlet om bemanning og profesjonskvalitet. Bare slik kan vi gi både barna og de ansatte barnehager å bli i.
[i]https://www.utdanningsnytt.no/arbeidstid-barnehage-barnehagelaerere/rad-til-unge-barnehageansatte-ikke-bli-vaerende-for-lenge-i-jobben/473495
[ii]https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/strategier/strategisk-plan/