Mener ny avtale for avdelingsledere i Bergen kommune er for rigid

I forrige uke skrev Utdanningsnytt om en ny avtale som Bergen kommune har inngått for avdelingsledere i skoler og voksenopplæring i Bergen. Avtalen gjelder for ett år og en partssammensatt gruppe skal følge med på praktiseringen.

Bakgrunnen for avtalen er at mellomledere i Bergen kommune har vært unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven siden 2010. Den nye avtalen regulerer daglig og ukentlig arbeidstid og gir avdelingsledere rett til overtidsbetaling. 

Avtalen er inngått med Utdanningsforbundet. Men Skolelederforbundet sa nei.

– Skolelederforbundet ønsket ikke å være en del av denne avtalen. Vi mener at den ikke vil gi ledergruppene det handlingsrommet som er nødvendig for å lede og utvikle den enkelte skole i Bergen, sier Mona Søbyskogen, leder i Skolelederforbundet.

Skolelederforbundet ser på avtalen som for rigid.

– Vi mener den nye avtalen fratar oss som skoleledere fleksibilitet. En rigid arbeidsavtale hvor rektor skal bruke mye tid på å lage detaljerte ukeplaner og detaljstyre avdelingsledernes arbeidstid, oppleves som begrensende, sier Søbyskogen.

– Skal ikke unntas automatisk

Det at avdelingsledere i skolen har vært unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, ble begrunnet med at de har en «ledende og særlig uavhengig stilling». Men nå har Bergen kommune endret syn.

Stig Arne Thune, kommunaldirektør i Bergen, sa til Utdanningsnytt at kommunen kom fram til at det ikke er hensiktsmessig, eller riktig, at mellomlederne er unntatt. Han la til at lederstillingene nå ikke lengre er vurdert å ha tilstrekkelige lederfullmakter eller tilstrekkelig mulighet til selv å måtte styre sin arbeidstid.

– Hva gjør at Skolelederforbundet er uenig med arbeidsgiver her?

– Vi er ikke uenige med arbeidsgiver. Her er vi enige. Avdelingsledere i skole skal ikke automatisk unntas fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, slik mange kommuner og fylkeskommuner praktiserer. Men vi mener at den nye avtalen er overflødig, sier Søbyskogen.

Det Skolelederforbundet ikke ønsker, er å binde arbeidstiden likt for alle avdelingsledere. 

Sentral avtale ivaretar fleksibiliteten

Skolelederforbundet velger å forholde seg til gjeldende sentral arbeidstidsavtale framforhandlet av partene. Arbeidstidsavtalen, kalt «SFS2213», gir i punkt 8.1 retningslinjer for lederes arbeidstid.

– Vi mener sentral avtale ivaretar fleksibiliteten til skolelederne innenfor årsverket. Den overlater til ledergruppene å løse oppdraget de har, slik de mener er mest formålstjenlig. Skolene er ulike, og lederjobben i skolen er kompleks. Samtidig vet vi at våre dyktige og kompetente ledere gjør sitt ytterste for at elvene skal oppleve mestring og tilhørighet hver dag, sier hun.

– Noe av det som gjør en lederstilling i skolen attraktiv, er nettopp den fleksibiliteten det gir når man i stor grad selv kan disponere egen arbeidstid innenfor årsverkets rammer. Avtalen gir også ledergruppene lokalt, mulighet til å avtale komprimering av arbeidsåret.

Den sentrale avtalen gir dessuten føringer om at ledelsesressurs til skolene skal drøftes årlig med arbeidsgiver. Skolelederforbundet mener dette er et viktig punkt for et godt samarbeid med kommunen om struktur og rammer for ledelse i skolen.

Overtidsbetaling gjelder alle

Selv om den nye avtalen er inngått med Utdanningsforbundet, og ikke med Skolelederforbundet, så gjelder bestemmelsene om overtid for alle, presiserer hun.

– Overtidsbetaling er ikke noe som gjelder eksklusivt for medlemmene i Utdanningsforbundet, slik artikkelen i Utdanningsnytt gir inntrykk av. Overtid omtales i Bergen kommunes notat under avsnittet som gjelder forhold for medlemmer av alle organisasjoner, presiserer hun.

KS og organisasjonene har begynt arbeidet med å reforhandle arbeidstidsavtalen. Men forhandlingene gikk til brudd i januar.  Dette blir nå del av hovedtariffoppgjøret som starter i april.

Skolelederforbundet fremmet i sitt krav inn i forhandlingene: «Spørsmål som arbeidstid, kapitteltilhørighet og definisjonen av ledende eller særlig uavhengig stilling er avgjørende for ledernes vilkår. Vi ser også en utbredt praksis der arbeidsgivere definerer ledere som «ledende» for å unnta dem fra overtidsbestemmelser – et grep som reduserer kostnader, men samtidig uthuler rettighetene.»

– Dette viser at vi ikke er uenige i vurderingen Bergen kommune har gjort om å avslutte ordningen der avdelingslederne var unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, sier Søbyskogen.

Bekymret for høyt arbeidspress

Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Bergen, Jørgen Ramsdal, sier til Utdanningsnytt at den nye avtalen er ment som et vern mot høyt arbeidspress.

I 2024 laget NTNU Samfunnsforskning en rapport på oppdrag fra Skolelederforbundet som dreier seg om skolelederes arbeidshverdag. I rapporten kommer det fram at skolelederne beskriver en krevende arbeidshverdag preget av stort ansvar, stadig flere oppgaver og lange arbeidsuker.

– Er ikke Skolelederforbundet bekymret for høyt arbeidspress for mellomledere?

– Det er vi. Men vi tror ikke at det å timeplanfeste avdelingsledernes arbeidstid vil føre til mindre arbeidspress, kanskje heller tvert imot. Ledergruppene lokalt må ha tillit og myndighet til å disponere og regulere arbeidsåret slik at det best mulig ivaretar de lokale behovene i skolene. Det er viktig å sikre tid og rom for god personalledelse og pedagogisk ledelse for å skape gode skoler for elever og ansatte, sier Søbyskogen.

Nå har avdelingsledere i Bergensskolen fått avtale om arbeidstid og overtidsbetaling

Bergen bystyre vil beholde lærernorm på skolenivå