Bergen bystyre vil beholde lærernorm på skolenivå

Byrådsleder Christine Meyer (H) gikk på et nederlag da bystyret diskuterte lærernorm torsdag. Hun ville flytte lærernormen til kommunenivå, slik Oslo vedtok – men flertallet sa nei. 

Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H).
Publisert Sist oppdatert

Torsdag behandlet bystyret i Bergen en Høringsuttalelse signert byrådsleder Christine Meyer (H). Der står det: «Bergen kommune anbefaler at det beholdes en lærernorm på kommunenivå.»

Dette er lærernormen

  • Lærernormen ble innført i 2018 og er lovpålagt. 
  • Normen fastsetter at det i gjennomsnitt ikke skal være mer enn 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og ikke mer enn 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.
  • Normen skal følges på de forskjellige trinnene på den enkelte skole.
  • Særskilt norskopplæring og spesialundervisning er utelatt i beregningen av lærertettheten. Lærere som brukes til slik opplæring telles altså ikke med i lærertettheten knyttet til å oppfylle normen. 
  • Normen gjelder kun offentlige skoler, og private skoler er derfor ikke inkludert i tallene.
  • Et flertall i kommunekommisjonen har gått inn for å avvikle lærernormen, deres subsidiære forslag er legge kravene på kommunenivå istedenfor skolenivå.

Men under bystyremøtet fremmet Arbeiderpartiet, SV, Venstre, Bergenslisten, Rødt, INP og Krf dette endringsforslaget som fikk flertall i bystyret: 

«Bergen kommune mener det er riktig å opprettholde lærernormen på skolenivå.»

  – I Utdanningsforbundet Bergen er vi selvsagt veldig fornøyde med vedtaket og glade for at vi har kloke og engasjerte politikere som forstår at en god skole forutsetter lærere som har tid til alle elevene. Dette sender et viktig og tydelig signal om at elevenes læring skal prioriteres, sier Eirik Lilleheil nestleder i Utdanningsforbundet Bergen.

Han legger til at vedtaket gjort i Bergen bystyre er langt mer gledelig for de tillitsvalgte i Utdanningsforbundet enn det vedtaket Oslo gjorde samme dag. Der besluttet flertallet at de vil skrote dagens norm. 

–Bidrar til utjevning

I vedtaket gjort av Bergen bystyre står det at: «Lærernormen ble innført for å sikre elever lik tilgang på kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor de bor.» 

Det vises til at selv om lærernormen ikke har virket så lenge, så har det skjedd en markant bedring i lærerdekningen i grunnskolen i Norge. En svekkelse vil sannsynligvis føre til lavere dekning, mener flertallet.

Flertallet i bystyret i Bergen kommune mener dessuten at dagens lærernorm sikrer fleksibilitet, da den er delt inn i et krav for 1.-4. trinn, og et annet krav for 5.-10. trinn, og at disse kravene skal innfris i form av et gjennomsnitt. 

I vedtaket heter det:  «Bergen kommune mener det er et viktig prinsipp at alle barn skal ha lik rett til utdanning, og at dette kun oppnås dersom vi har like krav til innholdet og kvaliteten på opplæringen. Ved å innføre en lærernorm har vi tatt et viktig skritt i retning av en skole som bidrar til utjevning av forskjeller, og Bergen kommune ønsker ikke en svekkelse på dette området.»

Også Drammen vedtok norm på skolenivå

Også i Drammen kommune landet det politiske flertallet på at de ikke vil skrote dagnes lærernorm. 

Da kommunestyret i Drammen behandlet høringsuttalelsen om lærernorm 17. mars, var det flertall for å beholde dagens norm, som er på skolenivå. Flertallet trakk fram at minstenormen er et minimum avsatt til undervisning.

Samtidig er det et mål at skolene styrkes med ulike faggrupper, men ikke på bekostning av lærere.

Partiene som utgjorde flertallet er Arbeiderpartiet, Krf, Frp, Senterpartiet, SV, Venstre, Rødt, MDG, Partiet Sentrum og INP.