6 av 10 lærere i Lillestrøm vil prioritere lærertetthet fremfor høyere lønn
Lærer Thor-Arne Sandli og hans kolleger på Lillestrøm er ikke i tvil om hva de helst vil ha: flere lærere.
Publisert
– Jeg ble overrasket. Jeg hadde faktisk ikke trodd at flertallet skulle gå inn for noe sånt, sier Lillestrøm-lærer Thor-Arne Sandli (35).
Utdanningsnytt møter ham en fredag etter undervisningstid på Frogner skole. Skolen, som er en kombinert barne- og ungdomsskole, huser om lag 980 elever og 130 lærere. Sandli skulle veldig gjerne hatt enda flere kolleger. Nettopp derfor er han så overrasket over at et flertall i kommunekommisjonen har gått inn for å skrote lærernormen. (Se faktaboks)
– Jeg har forståelse for at økonomien er stram og at man må tenke nytt om hvordan man løser alle oppgavene i en kommune. Men at noen tror at man løser noe som helst ved å fjerne lærernormen, det er ganske utrolig, sier 35-åringen.
Og skal man tro en fersk medlemsundersøkelse som Utdanningsforbundet i Lillestrøm har gjort, deler mange av kollegene hans synspunkt.
591 lærere i Lillestrøm har svart på undersøkelsen. På spørsmål om hva som er aller viktigst at kommunen og politikerne prioriterer, er svaret tydelig:
6 av 10 vil ha flere lærere. Lønn kommer faktisk i andre rekke.
Lærerne på Lillestrøm oppgir i undersøkelsen at de ikke opplever at de har nok lærere i forhold til antall elever per i dag.
80 prosent sier dessuten at dersom Lillestrøm kommune skal klare å rekruttere og beholde lærere, så er større lærertetthet det viktigste å få på plass.
– Medlemsundersøkelsen viser at våre medlemmer er først og fremst opptatt av elevene, og å kunne gi dem et godt opplæringstilbud. Det er muligheten til å kunne gjøre en god jobb og god undervisning for elevene som motiverer dem. Det er derfor ikke overraskende at våre medlemmer fokuserer på økt lærertetthet fremfor andre rekrutterende tiltak, sier lokallagsleder i Utdanningsforbundet Lillestrøm, Jon Ola Eggen.
– Alle skoler i Lillestrøm
kommune oppfyller dagens minimumskrav til lærertetthet etter lærernormen. Dette
er en sikringsbestemmelse som gir oss det absolutte minimum, og medlemmene er
tydelige på at dagens minimum ikke er godt nok for å kunne gjøre en god jobb, gi
god undervisning og oppleve at man mestrer arbeidshverdagen
– Må minske presset
Da kommunekommisjonen la frem sin delrapport, var det bare ett medlem som ønsket å beholde lærernormen: Geir Røsvoll.
Røsvoll, som er leder i Utdanningsforbundet, representerer hovedorganisasjonen Unio i kommisjonen. Han tok dissens i kommisjonen.
– Lærernormen sikrer et mer likeverdig skoletilbud over hele landet, sier Røsvoll.
– Å skrote lærernormen, og dermed gjøre det enklere å kutte i antall lærere, vil koste kommunene langt mer i fremtiden i form av økt utenforskap og et dårligere utdanningstilbud til barn og unge, advarer han.
Andre lærerorganisasjoner har gitt ham sin støtte.
Det gjør også Thor-Arne Sandli.
– Å skrote lærernormen betyr i praksis at man kutter i tilbudet til barn og unge. Det vil bli større forskjeller mellom skolene, og elevene vil få dårligere opplæring og dårligere oppfølging, sier han.
Sandli sier han merker hvordan hverdagen sliter på ham selv og hans kolleger.
– Elevmassen har endret seg. Det er mange som trenger noe ekstra, enten det er lærevansker, diagnoser eller smått og stort i hverdagen. I tillegg blir sparetiltakene stadig flere. Vi trenger en lærernorm for å minske presset på den enkelte lærer.
– At noen mener at vi ikke gjør det, er hårreisende.
LO-forbund vil endre normen
Men i Norges aller største hovedorganisasjon, LO, er meningene delte. Creo, landets største fagforening innen kunst- og kulturfeltet, går mot en skroting av normen. Det samme gjør Skolenes landsforbund.
Les også: En rapport som trenger tydelig revisjon – for barnas skyld
Men både FO (Fellesorganisasjonen) og Fagforbundet mener det er på tide å endre regelverket.
Marit Selfors Isaksen i FO sier til Utdanningsnytt at «for mye detaljstyring gjør det vanskeligere å bruke ressursene der de trengs mest.»
– Vi styrker ikke laget rundt eleven ved lovfesting av krav til hverken lærere eller miljøterapeuter, sier Isaksen.
I Fagforbundet ønsker de at lærernormen skal gjelde på kommunenivå, ikke på hver enkelt skole.
Forbundsleder Helene Skeibrok mener at dagens ordning, hvor det er krav til maksimalt elevtall per lærer på den enkelte skole, kan føre til at kommuner nedprioriterer andre viktige yrkesgrupper.
– Mange kommuner sliter nå økonomisk med å få endene til å møtes. Da må de prioritere de lovpålagte oppgavene, og vi opplever at de andre yrkesgruppene i skolen da fort blir nedprioritert, sier Skeibrok.
– Tror dere ikke en endring av lærernormen kan føre til at kommuner reduserer antall lærere, uten at de dermed ansetter flere av andre yrkesgrupper?
– Jeg tror ikke det ligger noen automatikk i det. Vi må ha tillit til det lokale selvstyret, og at den enkelte skoleeier bruker handlingsrommet riktig og styrer ressursene dit det er størst behov.
Det har ikke Thor-Arne Sandli, læreren på Lillestrøm.
En dragkamp
– Uten lærernormen er vi prisgitt at lokalpolitikere og administrasjonen virkelig forstår hva det vil si å drive en skole. Det er et stort sjansespill, sier Sandli.
– Min erfaring er at de først og fremst ser svarte og røde tall. De kjenner ikke hverdagen vi står i, barna og ungdommene og deres utfordringer. Det beste er å sørge for at alle skoler har et minimum av lærerkrefter, slik lærernormen gjør.
Han er redd debatten om lærernormen er starten på en dragkamp der yrkesgrupper, skoler og ulike sektorer settes opp mot hverandre.
– Det er ingen tjent med, aller minst elevene. Hvis lærernormen forsvinner, vil vi ende opp med større forskjeller, mellom kommunene og mellom skolene. Det er starten på slutten på den norske fellesskolen.
