Fagforbundet vil endre lærernormen:
– Kommunene bør få større handlingsrom

Flertallet i kommunekommisjonen ønsker å fjerne lærernormen, noe som har vakt oppstandelse blant lærerorganisasjonene.

Men flere andre fagorganisasjoner ønsker endringer velkommen. Blant dem finner vi Norges største arbeidstakerorganisasjon, Fagforbundet. De ønsker ikke å avvikle normen, men vil at den skal gjelde på kommunenivå, ikke på den enkelte skole slik som i dag.

– Kommunene bør få noe større handlingsrom til å disponere ressursene dit de mener det er nødvendig. Det er ulike behov fra skole til skole og fra klasse til klasse, sier Helene Harsvik Skeibrok, leder i Fagforbundet.

Hun mener den lovpålagte lærernormen, slik den er innrettet i dag, kan gjøre at kommunene nedprioriterer andre yrkesgrupper i skolen, som miljøterapeuter, fagarbeidere og assistenter.

– Mange kommuner sliter nå økonomisk med å få endene til å møtes. Da må de prioritere de lovpålagte oppgavene, og vi opplever at de andre yrkesgruppene i skolen da fort blir nedprioritert, sier Skeibrok.

– Bidrar til bedre lærerhverdag

Hun viser til budsjettforslaget i Oslo kommune fra i fjor, hvor det var snakk om å kutte i andre yrkesgrupper, fordi de måtte prioritere å oppfylle lærernormen.

– Så endte det med at Oslo kommune ikke gjennomførte kuttene, men å kutte i disse gruppene diskuteres mange steder ettersom lærernormen ligger fast, sier Skeibrok.

Hun sier de i Fagforbundet mener at andre yrkesgrupper er viktige for å bygge laget rundt elevene.

– Det bidrar også til å gi lærerne en bedre arbeidshverdag, hvor de kan fokusere på sine arbeidsoppgaver, mens andre ansatte ivaretar andre ting elevene har behov for, sier Skeibrok.

Les også: KS: – I dag feirer vi med kake

– Har prøvd det før

Beregninger fra Finansdepartementet viser at å flytte lærernormen til å gjelde på kommunenivå vil gi behov for over 800 færre lærerårsverk i kommunene.

– En norm på kommunenivå vil derfor også føre til dramatiske kutt ute i skolene, sa Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, da kommisjonen kom med sine anbefalinger.

Han sitter selv i kommunekommisjonen og tok dissens mot både avvikling og endring av lærernormen. Røsvoll mener det er ren ønsketenkning at kommunene vil bruke det økte handlingsrommet de får til for eksempel å ansette flere andre yrkesgrupper i skolene eller andre satsinger.

– Å skrote lærernormen, og dermed gjøre det enklere å kutte i antall lærere, vil koste kommunene langt mer i fremtiden i form av økt utenforskap og et dårligere utdanningstilbud til barn og unge. En skole uten regulering av lærertetthet har vi prøvd før, og det fungerer ikke, sa Røsvoll.

Les også: KS avviser at de har endret syn på lærernormen

– Må ha tillit til kommunene

I Fagforbundet er de ikke enige i at å flytte lærernormen til å gjelde på kommunenivå er noe kommunene vil bruke som et rent sparetiltak.

– Tror dere ikke en slik endring bare vil føre til at kommuner nedbemanner antall lærere, uten at de dermed ansetter flere av andre yrkesgrupper?

– Jeg tror ikke det ligger noen automatikk i det. Vi må ha tillit til det lokale selvstyret, og at den enkelte skoleeier bruker handlingsrommet riktig og styrer ressursene dit det er størst behov, sier Helene Skeibrok.

– Hvorfor støtter dere at man fortsatt skal ha en lærernorm, fremfor å avvikle den?

– Vi vil fortsatt ha noen føringer for antall lærere i kommunen. Det er viktig med tanke på kvaliteten på tilbudet og å sikre ressurser. Vi ønsker bare at kommunene skal få noe mer handlingsrom til å se helhetlig på bruken av ansatte. For eksempel vil det i de store byene være områder hvor skolene har større utfordringer enn andre steder i samme by, og da kan det være hensiktsmessig at kommunen kan flytte litt mer ressurser til disse skolene, sier Skeibrok.

– Kan ikke en kommune gjøre begge deler, hvorfor må man kutte på én skole i kommunen for å kunne gi mer ressurser til en annen?

– Det er dårlig økonomi i kommunene, og det vil være mangel på arbeidskraft i tiden framover. Det blir flere eldre og færre yrkesaktive. Så vi kan ikke bare fylle på. Vi må se helhetlig på hvordan vi best kan bruke den arbeidsstyrken vi har framover, sier Skeibrok.

Les også: Flere partier åpner for å endre lærernormen

Skeptisk til normer

Hun sier de i Fagforbundet er skeptiske til lovpålagte bemanningsnormer i velferdstjenestene

– I utgangspunktet er vi skeptiske til bemanningsnormer, uavhengig av om det er i barnehage, skole eller helsevesen. Problemet er at en norm ofte blir brukt som et makstak, selv om det skal være en minimumsnorm. Da blir ikke bemanningen styrt etter behov. Politikerne kan slå seg til ro med at de følger normen, fremfor å sørge for at tjenestene har de nødvendige ressursene ut fra de faktiske behovene, sier Skeibrok.

Hun viser til barnehagesektoren, hvor mange ansatte, tross bemanningsnormer, opplever at det ikke er nok folk på jobb til enhver tid.

– Samtidig ble vel bemanningen bedre og jevnere etter at bemanningsnormene ble innført i barnehagene?

– Det kan være gode grunner til å beholde en form for norm i barnehagene. Blant annet siden det er et stort innslag av private aktører, hvor rundt halvparten av barnehagene er private. Samtidig må vi sørge for at det også i barnehagene er plass til flere yrkesgrupper, fordi det gir en helhetlig og god tjeneste. At det finnes en bemanningsnorm betyr ikke automatisk at det gir god kvalitet, sier Skeibrok.