Flere partier åpner for å endre lærernormen

Et knapt flertall i kommunekommisjonen foreslår å avvikle lærernormen. Det har vakt oppstandelse blant lærerorganisasjonene og mange lærere, mens KS har feiret med kake. 

Kommisjonen foreslo også å fjerne ørmerkingen av penger til toppet bemanning i barnehagene, noe som i praksis betyr at kommunene vil stå fritt til å bruke pengene på helt andre ting enn barnehagene.

En intervjurunde med politikere fra alle partier på Stortinget, viser at flere av dem er åpne for endringer. Men det er kun Fremskrittspartiet som sier klart og tydelig at de vil skrote lærernormen.

– Å fjerne lærernormen vil gi kommunene og skolene frihet til selv å kunne disponere lærerkreftene på mest mulig hensiktsmessig måte, sier Simen Velle, utdanningspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

I regjeringspartiet er de imidlertid klare på at det skal være en norm.

– Vi må ha en minstenorm for lærertetthet, sier Øystein Mathisen som sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har i en sms til VG slått fast at Ap i partiprogrammet «er for minstenormen for lærertetthet». 

Åpne for endringer

Men flere av de politiske partiene åpner for å diskutere en endring av normen til å gjelde på kommunenivå, og ikke på den enkelte skole slik som i dag.

– Vi skal være med i debatten om forslagene, og vi har ikke konkludert på forhånd, sier Øystein Mathisen i Ap.

Tidligere regjeringspartner Senterpartiet åpner døra kraftig på gløtt for å flytte normen til kommunenivå.

 – Vi er opptatt av at det er nok lærere i klasserommet. Samtidig mener vi lærernormen kan være for rigid slik den nå er utformet. Blant forslagene fra kommunekommisjonen ligger muligheten til å løfte lærernormen til å gjelde på kommunenivå. Vi er åpne for å se på andre modeller enn dagens, for å sikre noe mer fleksibilitet for kommunene, sier Erling Sande, utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet.

Fra Høyre kommer det et svært knapt svar om lærernormen, hvor de heller ikke avviser en eventuell skroting.

– I Høyres program har vi gått inn for mer fleksible normer, slik at kommunene får mer frihet til å sette inn ekstra ressurser der det trengs. Så er det delte meninger om normen bør avskaffes helt eller ikke. Her blir det også viktig å innhente innspill fra våre ordførere, skriver Mudassar Kapur, stortingsrepresentant for Høyre, i en e-post.

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, har advart om at å flytte normen til å gjelde på kommunenivå vil kunne føre til rundt 850 færre lærere i skolen.

– En norm på kommunenivå vil derfor også føre til dramatiske kutt ute i skolene, sier han.

Mens i kommuneorganisasjonen KS har de lenge jobbet for å få endret normen.

– Rent prinsipielt er lærernormen en veldig inngripende styring fra statens side som binder opp handlingsrommet til kommunene. Hvis vi klarer å få flyttet normen fra å gjelde på klassenivå til kommunenivå, gir det en betydelig bedre ressursbruk og en bedre disponering av viktige lærerkrefter, sa styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, da kommunekommisjonen kom med sine foreslag.

Nei til begge deler

Venstre, KrF og SV er partiene som sier klart nei til både skroting av lærernormen og å flytte den til å gjelde på kommunenivå.

– Vi var ikke blant de ivrigste etter å få på plass normen, men nå som vi har sett resultatene, har vi blitt overbevist om at det er riktig å beholde den, sier Guri Melby, partileder i Venstre.

Også SV er opptatt av at lærernormen har virket, og at å fjerne den vil gå ut over kvaliteten i skolen.

– Vi synes det er viktig at den er på skolenivå. Den er der av en grunn, uansett hvor du bor så skal det være et minimum av lærere per elev, sier Sunniva Holmås Eidsvoll i SV.

Joel Ystebø i KrF mener endringer i lærernormen vil gjøre læreryrket mindre attraktivt.

– Å flytte lærernormen til kommunenivå vil bety en kraftig svekkelse av normen og gi de samme konsekvensene som full fjerning, bare med litt svakere fortegn, sier han.

Dette svarer politikerne:

Arbeiderpartiet

– Jeg mener vi må ha en minstenorm for lærertetthet. Den er en viktig ramme for hvordan skolene skal drives. Men samtidig er det forventet at kommunekommisjonen løfter en debatt om hvordan lærernormen skal innrettes, sier Øystein Mathisen, medlem av utdannings- og forskningskomite for Arbeiderpartiet. 

– Et alternativt forslag fra kommisjonen er å la lærernormen gjelde på kommunenivå, fremfor på den enkelte skole slik som i dag – hva tenker Arbeiderpartiet om det?

– Nå har rapporten nettopp kommet, så vi skal være med i debatten om forslagene de kommer med, og vi har ikke konkludert på forhånd. Vi må ha et regelverk som setter rammer for skolene som gjør at de har tilstrekkelig med lærere, samtidig som lokalpolitikerne får handlingsrom til å styre kommunene på en god måte. Målet er uansett en god skole med mange nok lærere til at de har tid til å gjøre jobben sin og til å kunne se og følge opp hver enkelt elev, sier Mathisen.

– Så Arbeiderpartiet vil ha en minstenorm, men dere er åpne for å endre på innretningen av den, for eksempel å la den gjelde på kommunenivå?

– Når vi har satt sammen et utvalg med dyktige folk til å se på hvordan vi kan forenkle og avbyråkratisere, må vi anerkjenne arbeidet som blir gjort og bli med i diskusjonene. Jeg er tydelig på at vi må ha en minstenorm for lærertetthet. Så er jeg åpen for å ha gode debatter om hvordan den normen skal innrettes. Men uansatt burde ikke minstenorm fjernes, sier Mathisen.

Kommisjonen foreslår også å avvikle en rekke øremerkede tilskudd. Ett av disse er tilskudd som er øremerket til toppet bemanning i barnehagene, som er på totalt 800 millioner kroner for 2026. 

– Er det aktuelt for Arbeiderpartiet å fjerne øremerking av tilskuddet til toppet bemanning i barnehagene?

– Skal kommisjonens arbeid munne ut i noe, må alle sektorer være villige til å ta debatten. Det handler om hvordan vi flytter mer ressurser til førstelinjen i velferden, så kommunene best mulig kan gjennomføre oppgavene de har, med utgangspunkt i lokale forhold i den enkelte kommune. For det er forskjeller mellom kommunene, sier Mathisen.

Han sier at også kommunene må ha et kritisk blikk på hvordan de bruker pengene.

– Alle må se på hvor mye penger som går til byråkrati og andre ting som ikke handler om de viktigste kjerneoppgavene, som er skole, barnehage og helse. Min inngang til kommunekommisjonens arbeid er å frigjøre mer penger til kjerneoppgavene. Målet er å ta vekk unødvendig byråkrati og regelverk for å kunne bruke mer penger på det som er aller viktigst, som skoler og barnehager, sier Mathisen.

Rødt

– Kommunene har vært underfinansiert over år. Hvis spørsmålet er dårlig kommuneøkonomi, er ikke svaret å kutte i velferd og gi et dårligere tilbud til barn og unge. Det blir heller ikke løst av å fjerne lærernormen. Vi i Rødt er opptatt av at det er nok lærere, men vi vil også ha flere yrkesgrupper inn i skolen. Løsninga er å styrke kommuneøkonomien, sier Hege Bae Nyholt, utdanningspolitisk talsperson i Rødt.

– Et alternativt forslag fra kommisjonen er å flytte lærernormen til å gjelde på kommunenivå, ikke på den enkelte skole slik som i dag – hvordan stiller Rødt seg til det?

– Det er noe vi må vurdere. Å løfte en slik norm opp på et høyere enhetsnivå, gir større fleksibilitet for kommunepolitikerne. Men det kan også føre til en situasjon hvor de viser til tall som på papiret oppfyller et krav, men som ikke speiler situasjonen blant de ansatte ute i skoler og barnehager, sier Nyholt.

Hun har selv jobbet i barnehage og sier hun har sett hvordan det å måle pedagogtetthet i hele barnehagen, kan skjule store forskjeller innad.

– Det hjelper lite at det er nok pedagoger på avdelingen Kongla, hvis du står helt alene som pedagog på Pinnen, sier Nyholt.

Kommisjonen foreslår også å avvikle en rekke øremerkede tilskudd. Ett av disse er tilskudd som er øremerket til toppet bemanning i barnehagene.

– Hvordan ser Rødt på det forslaget?

– Vi har kjempet for økt bemanning i barnehagene. Mange kommuner er så sulteforet, at penger som kommer inn og ikke er øremerket, som vi på Stortinget har ønsket skulle gå til for eksempel økt bemanning, det brukes isteden på å tette hull i finansieringen av lovpålagte oppgaver. Det er et utømmelig sluk ute i kommunene, sier Nyholt.

Samtidig peker hun også på kommuner som kan velge å bruke pengene på helt andre ting.

– Det være seg ski-VM eller redusert eiendomsskatt. Det er en evig kamp å gi de lokale folkevalgte muligheten til å styre selv, samtidig som det er avhengig av tillit til at de sørger for at pengene staten bevilger går til det de skal, sier Nyholt.

Senterpartiet

 – Vi er opptatt av at det er nok lærere i klasserommet. Samtidig mener vi lærernormen kan være for rigid slik den nå er utformet. Blant forslagene fra kommunekommisjonen ligger også muligheten til å løfte lærernormen til å gjelde på kommunenivå. Vi er åpne for å se på andre modeller enn dagens, for å sikre noe mer fleksibilitet for kommunene, sier Erling Sande, utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet.

Han understreker at partiet ikke har tatt stilling i saken ennå, og de vil drøfte det internt før de tar et endelig standpunkt.

– Det er viktig å sikre nok lærere, men samtidig er det også viktig å gi kommunene mulighet til å disponere lærerressursene best mulig ut fra lokale forhold, sier Sande.

Han mener det aller viktigste er at kommunene og skolene sikres god nok økonomi.

– Målet må være at det er tilstrekkelig antall lærere ut fra behovene som er i den enkelte kommune. Da må kommunene og skolene ha økonomisk handlingsrom, slik at lærerne får ressurser til å lage de pedagogiske oppleggene de mener er best for elevene, sier Sande.

Kommisjonen foreslår også å avvikle en rekke øremerkede tilskudd. Ett av disse er tilskudd som er øremerket til toppet bemanning i barnehagene.

– Hva mener Senterpartiet om å fjerne denne øremerkingen til barnehagebemanning?

– Vi har stilt oss bak statsbudsjettet som er vedtatt, hvor tilskuddet til bemanning er en del av det. Vi er opptatt av god bemanning i både barnehager og skoler. Men vi må balansere det opp mot at dette er noe kommunene selv er i stand til å ivareta dersom de får tilstrekkelige økonomiske rammer. Vi må ha tillit til at de, dersom de får nok ressurser, selv finner gode løsninger uten at de detaljstyres fra staten, sier Sande.

Han peker på at øremerking av tilskudd gjør at det blir satt i gang et stort apparat som skal rapportere, dokumentere og kontrollere at tilskuddene blir brukt som de skal.

– Summen av dette, gjør at en god del kroner og mange hender går med til å rapportere fram og tilbake mellom forvaltningsnivåene. Flere av disse hendene skulle heller vært ute i tjenestene, for eksempel i skoler og barnehager, sier Sande.

SV

– Vi vil beholde lærernormen. Skrote betyr flere barn i klasserom, mindre tid til hver elev og mer stress for lærere. Og lærernormen har virket. Det å fjerne er å gå løs på kvaliteten i skolen, sier  Sunniva Holmås Eidsvoll, utdanningspolitisk talsperson i SV.

– Et alternativt forslag fra kommisjonen er å flytte lærernormen til å gjelde på kommunenivå, ikke på den enkelte skole slik som i dag – hvordan stiller SV seg til det?

– Det er vi også imot, vi synes det er viktig at den er på skolenivå. Den er der av en grunn, uansett hvor du bor så skal det være et minimum av lærere per elev.

– Kommisjonen foreslår også å avvikle en rekke øremerkede tilskudd. Ett av disse er tilskudd som er øremerket til toppet bemanning i barnehagene. Er dere enige eller uenige i at penger til økt bemanning i barnehagene bør øremerkes? 

– Både ja og nei, det SV mener er at bemanningsnormen er for dårlig. Vi er ikke opptatte av at pengene skal øremerkes, men at normen skal bli bedre. Men så lenge normen er slik den er, må pengene øremerkes, ja, ellers vil de bli brukt på andre ting, sier Eidsvoll.

Fremskrittspartiet

– Frp er for å avvikle lærernormen. Å fjerne lærernormen vil gi kommunene og skolene frihet til selv å kunne disponere lærerkreftene på mest mulig hensiktsmessig måte. I en tid der kommunene må prioritere stadig hardere er det viktig at skoleeiere og de som er tettest på elevene, selv får bestemme så mye som mulig over budsjettene, sier Simen Velle, utdanningspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

– Et alternativt forslag fra kommisjonen er å flytte lærernormen til å gjelde på kommunenivå, ikke på den enkelte skole slik som i dag – hvordan stiller Frp seg til det?

– Frp er mot en ny norm på kommunenivå. Skoleeiere og rektorer må tillit til å kunne avgjøre hvordan skolene best bruker ressursene. Noen steder er det stort behov for andre krefter i skolen enn lærere.

 – Kommisjonen foreslår også å avvikle en rekke øremerkede tilskudd. Ett av disse er tilskudd som er øremerket til toppet bemanning i barnehagene. Er dere enige eller uenige i at penger til økt bemanning i barnehagene bør øremerkes? 

– Vi vil ha forenkling og mindre byråkrati i kommunesektoren. I prinsippet ønsker Frp mer frie inntekter til kommunene. Å gi kommunene økt handlingsrom til å bruke pengene og ressursene der behovet er størst i den enkelte kommune er noe vi i utgangspunktet støtter. På den annen side ser vi at en del kommuner kutter i kjerneoppgavene på grunn av stram økonomi. I praksis har det derfor vært nødvendig å øremerke tilskudd for å sikre at pengene går til det viktigste først. Men målet er å få effektivisert kommunene og få ned antallet reguleringer, slik at øremerking blir unødvendig, sier Velle.

MDG

– Det er ikke noen god løsning å skrote lærernormen. 15.000 barn går i dag ut av ungdomsskolen uten å kunne lese skikkelig. Vi må styrke undervisningen i skolen, ikke svekke den, og da er læreren essensiell, sier Siren Julianne Jensen, utdanningspolitisk talsperson i MDG.

– Et alternativt forslag fra kommisjonen er å flytte lærernormen til å gjelde på kommunenivå, ikke på den enkelte skole slik som i dag – hvordan stiller MDG seg til det?

– Vi er villigr til å se på endringer i lærernormen, med mål om at lærerne skal få mer tid til barna og læring, for eksempel ved å avlaste læreren ved hjelp av sosionomer og andre fagfolk i klasserommet. Men det er noe annet enn å si at det ikke lenger skal være et krav om lærertetthet. Vi skal nå sette oss ned og se på alle forslagene i rapporten. Det bekymrer oss sterkt at kommuneøkonomien er så dårlig i mange kommuner, og vi er nødt til å sikre at norske kommuner kan levere gode tjenester til innbyggerne og står rustet for fremtiden.

– Kommisjonen foreslår også å avvikle en rekke øremerkede tilskudd. Ett av disse er tilskudd som er øremerket til toppet bemanning i barnehagene. Er dere enige eller uenige i at penger til økt bemanning i barnehagene bør øremerkes? 

– Utgangspunktet vårt er at kommunene skal ha mer frie midler, for det er kommunene som best kjenner hvor pengene behøves. På den andre siden er det positivt med øremerking, for da sikres det at pengene går til nettopp det de er tiltenkt: toppet bemanning i barnehagen, sier Jensen.

Venstre

– Vi er veldig negative til å skrote lærernormen, sier partileder Guri Melby.

Hun viser til at den har ført til flere lærere i skolen. 

– Skal vi lykkes med målene vi har for skolen fremover, må vi tenke på hvordan vi kan få flere og ikke færre lærere. 

Hun mener en skroting av normen vil gi færre lærere, mer overfylte klasserom og mindre tid hver enkelt elev. 

Partilederen ønsker heller ikke å endre normen, slik at den skal gjelde på kommunenivå. 

– Det mener jeg i praksis er å skrinlegge lærernormen. Litt av bakgrunnen for å sette en sånn norm, er at det skal finnes et slags minimum for undervisning og forsvarlig opplæring. 

Hun frykter en omlegging av normen kan føre til at enkelte skoler blir forfordelt, og at skoler med ressurssterke foreldre kan få en uforholdsmessig stor andel av kaka. 

– Hva med øremerkede tilskudd til toppet bemanning i barnehagene?

– Jeg skjønner prinsippet om å gi kommunene mer frihet, men jeg vil også forsvare retten til å prioritere ordninger gjennom øremerkede tilskudd. Jeg synes det er helt fair å kunne gi øremerkede penger til økt bemanning.

Melby understreker at Venstre har forståelse for den vanskelige økonomiske situasjonen flere kommuner nå står i. Men hun synes det er pussig at skoler og barnehager skal stå mest lagelig til for hugg.

– Skal vi slippe kommunene fri, må vi heller se på andre statlige instrukser. Det kan for eksempel være plan og bygg, økte rapporteringskrav og byråkrati, ikke øremerkede tilskudd til barna. 

Melby forteller at det er resultatene av lærernormen som har gjort partiet overbevist om at den må beholdes.

– Vi var ikke blant de ivrigste etter å få på plass normen, men nå som vi har sett resultatene, har vi blitt overbevist om at det er riktig å beholde den.

KrF

For KrF er det ikke aktuelt å stemme for fjerning av lærernormen, forteller stortingsrepresentant Joel Ystebø til Utdanningsnytt. 

– KrF fikk gjennomslag for normen i budsjettforliket i 2018, etter å ha sett at kommunene over flere år brukte midler bevilget til flere lærere på andre formål. Lærernormen har lyktes med å gi 2500 flere lærere, sier Ystebø.

Han mener fjerning av normen vil gi mindre tilpasset opplæring, mindre nivådeling, mer uro og et mindre attraktivt læreryrke. 

– Kommisjonen erkjenner selv at kvaliteten kan gå ned. Vi trenger det motsatte: Å løfte læringen ved å gi lærerne mer tid til den enkelte elev og høyere lønn, slik Finland lykkes med, sier han.

 – Et alternativt forslag fra kommisjonen er å flytte lærernormen til å gjelde på kommunenivå, ikke på den enkelte skole slik som i dag – hvordan stiller KrF seg til det?

– Å flytte lærernormen til kommunenivå vil bety en kraftig svekkelse av normen og gi de samme konsekvensene som full fjerning, bare med litt svakere fortegn. Dommen fra evalueringen av lærernormen er klar: Den har ført til flere lærere i klasserommet, mer tid til hver enkelt elev, og ikke minst viser evalueringen at 80 prosent av lærerne er fornøyde med den, sier Ystebø.

KrF ønsker heller ikke å fjerne øremerkede midler til toppet bemanning i barnehagene. 

– Nei, vi har ikke registrert at barnehagene lider av overbemanning. Vi ønsker tvert imot å innføre økt makspris for husholdninger med inntekt over 2 mill. kroner, og bruke de ekstrainntektene dette gir på bedre bemanning i barnehagene.

Høyre

I et kort svar på e-post skriver Høyres stortingsrepresentant Mudassar Kapur at partiet ønsker endringer i lærernormen. 

– I Høyres program har vi gått inn for mer fleksible normer, slik at kommunene får mer frihet til å sette inn ekstra ressurser der det trengs. Så er det delte meninger om normen bør avskaffes helt eller ikke. Her blir det også viktig å innhente innspill fra våre ordførere, skriver Kapur.

Han har ikke svart på hvordan Høyre stiller seg til å fjerne det øremerkede tilskuddet til toppet bemanning i barnehagene.