Kommisjon vil fjerne øremerking av penger til toppet bemanning i barnehagene

– Kommuner må i dag velge hvilke lover de skal bryte. Det er mildt sagt uheldig, sa Signy Irene Vabo, medlem av kommisjonen og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, da kommunekommisjonen la fram sin første rapport denne uka.

Bakgrunnen var flere saker om kommuner som ikke har penger nok til å oppfylle alle statlige lovkrav de får kastet på seg, og dermed blir de lovbrytere. Regjeringen har satt ned kommunekommisjonen for at den skal foreslå tiltak som kan bidra til mer effektiv drift og mindre statlig styring av kommunene.

Forslaget som har skapt mest bølger i Skole-Norge er at et knapt flertall foreslår å avvikle lærernormen.

Men blant tiltakene er også å fjerne øremerking av 22 tilskudd. Kommisjonen foreslår at pengene heller legges inn i rammeoverføringen til kommunene. Det betyr i praksis at kommunene kan bruke pengene på hva de vil, mens øremerking tvinger kommunene til å bruke pengene på et spesifikt tiltak.

– Dette er primært tilskudd som handler om helt ordinære driftsoppgaver i kommunene som allerede er omfattet av lovkrav, sa Vabo.

– Da blir bemanningen dårligere

Sju av de 22 tilskuddene er allerede avviklet etter forhandlingene om statsbudsjettet før jul.

Men blant de øremerkede tilskuddene som fortsatt finnes, ligger tilskudd til toppet bemanning i barnehagene og diverse tilskudd til regjeringens lesesatsing.

– Fjernes øremerkingen av tilskuddet til toppet bemanning, så vet vi at kommunene kommer til å ansette færre barnehagelærere. Da blir bemanningen dårligere, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, og fortsetter:

– Fjernes øremerkingen av lesesatsingen, ja, da vil det innebære kutt i den satsingen ute i kommunene. Og fjerner man øremerking av tilskudd til lærebøker og utstyr, så blir det færre innkjøp av lærebøker og utstyr. All erfaring tilsier at det blir resultatet av å fjerne øremerking, sier Røsvoll.

– Bruker pengene på andre ting

Han sitter i kommunekommisjonen som representant for hovedorganisasjonen Unio og tok dissens mot kommisjonens forslag om å fjerne øremerking av tilskuddene.

– Å fjerne øremerking av midler betyr i praksis at det blir mindre penger til oppvekstsektoren. Vi har sett gjentatte eksempler på at når penger kommer som frie inntekter, og bare med føringer, så blir ikke pengene brukt etter intensjonen, sier Røsvoll.

Han viser blant annet til at regjeringen har bevilget flere hundre millioner til å øke bemanningen i barnehagene, hvor disse midlene ikke har vært øremerket.

– Og da har veldig mange kommuner brukt pengene på helt andre ting enn bemanning i barnehagene, sier Røsvoll.

Han mener å gi slipp på øremerking betyr at de nasjonale politikerne gir fra seg muligheten til å styre politiske prioriteringer.

– Stortinget og regjeringen har det overordnede ansvaret for utdanningspolitikkken, men vil da gi fra seg muligheten til å bestemme hvordan pengene fra statsbudsjettet faktisk skal brukes. Det er uklokt, sier Røsvoll.

Les også:  Lektorlaget: – Alvorlig tilbakeskritt

– En god start 

Blant dem som er positive til mindre bruk av statlig tvangstrøye er kommuneorganisasjonen KS.

– Kommisjonen legger frem en solid rapport med gode begrunnelser. Så har vi enda større forventninger til hva som må gjøres, men det må komme i rapport nummer to fra kommisjonen. Men dette er en god start. Det er nødvendig med større lokalt handlingsrom, hvis vi skal bruke ressursene best mulig, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Regjeringen har også allerede lovet at kommunene skal kunne få tilskudd på opp til en million kroner uten å måtte rapportere for bruken. 

– Begge deler bidrar til at det statlige styringstrykket reduseres, slik at kommuner og fylkeskommuner har frihet til å finne gode lokale løsninger og slik at de kan bruke ressursene på å tilby tjenester til innbyggerne i stedet for å rapportere til staten, sier Helgesen.

Helgesen har store forventninger til rask politisk oppfølging av kommisjonens forslag.

– Hver gang det har vært snakk om utfordrende kommuneøkonomi det siste året, har finansministeren, kommunalministeren og andre statsråder pekt på kommunekommisjonen. Nå må de ta seg selv på ordet. Regjering og Storting må vise politisk kløkt og mot og sørge for at forslagene fra kommisjonen følges opp med konkret politikk, sier Helgesen.

Les også:  KS: – I dag feirer vi med kake

– Ikke null statlig styring

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) var med på overleveringen av rapporten fra kommisjonen.

– Vi skal ikke ha null statlig styring av kommunene. Men det er summen av statlig styring som har blitt for mye, sa Stoltenberg.

Han kalte arbeidet for viktig vedlikeholdsarbeid av velferdssamfunnet. Han viste til at det bak hver statlige regulering og øremerking ligger et godt formål og gode intensjoner.

– Men velferdstilbudet vil gradvis forvitre, hvis ikke staten gir kommunene større frihet, sa Stoltenberg.

I en tid med kritisk dårlig kommuneøkonomi lovte finansministeren at kommunene ville få mer penger også i tiden framover, men at det var nødvendig også med andre tiltak.

– I Norge er det lettere å skaffe penger enn å skaffe folk, sa Stoltenberg og viste til utviklingen med stadig flere eldre og stadig færre i yrkesaktiv alder.

– Færre hender skal løse flere oppgaver, sa Stoltenberg.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran deltok også på overleveringen.

− Vi vil gjøre norske kommuner og fylkeskommuner i stand til å gi gode velferdstjenester til innbyggere i hele landet også i framtiden. Da må vi finne riktig balanse mellom statlig styring og lokal frihet. Rapporten vi har fått i dag blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for vårt arbeid med dette, sa Skjæran.

Rapporten fra kommunekommisjonen sendes nå ut på høring. Kommisjonen skal levere sin andre rapport i løpet av 2026.

Over 40 millioner til toppet bemanning i barnehagene i Bergen

Øremerkede midler til barnehagene: 130 kommuner får under 100.000 kroner

Utdanningsforbundet krever 1 milliard ekstra for å løse bemanningskrisen i barnehagene