Over 40 millioner til toppet bemanning i barnehagene i Bergen

Forrige uke ble budsjettet i Bergen for 2026 vedtatt i bystyret. Økonomien «er ikke friskmeldt» og «stramt budsjett» var konklusjonen da flertallspartiene la fram budsjettenigheten tidligere i desember.

– Det store bildet er krevende. Færre barn, flere eldre og en kommuneøkonomi som er betydelig strammere enn den burde vært. Det er realiteten for hele Kommune-Norge, og Bergen er ikke et unntak, skriver Daniel C. Hägglund (Frp), byråd for barnehage og skole i Bergen kommune, i en e-post.

Flertallet bak budsjettet er Høyre, Fremskrittspartiet, Bergenslisten, INP, Pensjonistpartiet og en uavhengig representant.

42,5 millioner

Regjeringen har de siste årene bevilget midler til kommunene som skulle brukes til å styrke bemanningen i barnehagene. Men store deler av midlene har ikke vært øremerket, og dermed har det vært fritt fram for kommunene å bruke pengene på helt andre ting. Nettopp det har flere kommuner gjort, blant dem Bergen.

I det siste statsbudsjettet endte Stortinget med å bevilge 600 millioner kroner ekstra til toppet bemanning i barnehagene i 2026. Det kom på toppen av de 200 millionene som allerede var lovet. Disse midlene er øremerket, så lokalpolitikerne har ikke lenger noe valg, de må brukes på barnehagebemanning.

I budsjettet i Bergen har de beregnet at kommunen vil få 31,9 millioner kroner ekstra til toppet bemanning neste år. Totalt sett vil da barnehagene få rundt 42,5 millioner kroner til å styrke bemanningen.

– Vi vil i samarbeid med barnehageeiere avklare hvordan disse skal fordeles. Bergen kommune har besluttet at alle midlene skal tildeles direkte til barnehagene, men vi jobber fortsatt med kriteriene for fordelingen, skriver Hägglund på spørsmål om de har en plan for hvordan pengene skal fordeles.

Nedbemanner lærere

For skolesektoren er det lagt inn et generelt kutt på 36,8 millioner kroner begrunnet med at det blir færre elever.

– Ettersom elevtallene er fallende, gjør vi en demografijustering av budsjettet i tråd med det som er vanlig praksis for kommunene, skriver Hägglund.

I tillegg skal de kutte årsverk tilsvarende 7,5 millioner kroner.

– Siden Bergen kommune ligger over lærernormen rundt 100 årsverk, er vi trygg på at vi fortsatt vil ligge over normen med disse tiltakene. Omstillingen vil gå over tid, og i størst mulig grad håndteres gjennom naturlig avgang, skriver Hägglund.

Han skriver at budsjettet for neste år er ansvarlig styring hvor de tar nødvendige grep slik at de har handlingsrom også i årene som kommer.

– Jeg er fornøyd med at vi har klart å prioritere kjerneoppgavene i barnehage og skole, og skjerme kvaliteten i tilbudet så langt det lar seg gjøre innenfor rammene vi har, skriver Hägglund.

– Absurd å kutte lærere

I Utdanningsforbundet Bergen har de vært sterkt kritiske til prioriteringene. Under en budsjetthøring i slutten av november pekte de på at kommunens siste økonomirapport viste at skolene forventer et merforbruk på om lag 40 millioner kroner i 2025.

– Våre tillitsvalgte melder om økende behov for hjelp til elever som sliter med skolefravær, helseutfordringer og utrygt skolemiljø. Dette er ikke tatt høyde for i budsjettet, sa nestleder i Utdanningsforbundet Bergen, Eirik Lilleheil, under høringen.

Han karakteriserte det som «et skudd i blinde» at politikerne vil kutte lærerstillinger fordi enkelte skoler ligger over minstenormen for lærertetthet.

– Når skolene allerede må bruke mer penger enn de har for å gi elevene den opplæringen loven gir dem rett på, er det absurd å kutte lærere. Lærernormen er et minimum, ikke et mål, sa Lilleheil.

I Utdanningsforbundet peker de også på det generelle kuttet på nærmere 37 millioner kroner som kritisk.

«Det høres kanskje logisk ut på papiret, men i virkeligheten fungerer det ikke slik. Skolens kostnader faller ikke i takt med at noen få elever forsvinner. Konsekvensen blir derfor at skolene må kutte i kvalitet og lovpålagte tjenester», skrev de i forbindelse med budsjetthøringen.