Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk lektorlag.

Lektorlaget: – Alvorlig tilbakeskritt

Lektorlaget mener man ikke kan fjerne lærernormen uten å innføre en makstall på elever per klasse. 

Publisert Sist oppdatert

Kommunekommisjonens anbefalinger:

  • Skrote lærernormen: 

7 av de 12 medlemmene går inn for å avvikle lærernormen. Blant disse sju er det to kommunedirektører og en som representerer KS.

4 medlemmer foreslår å beholde normen, men at den skal gjelde på kommunenivå, og ikke for hver enkelt skole som i dag. Blant disse fire er lederen i Fagforbundet, Mette Nord, og tidligere Ap-ordfører i Trondheim, Rita Ottervik.

    Geir Røsvoll, som representerer hovedorganisasjonen Unio i kommisjonen, tar dissens og ønsker å bevare normen som i dag.
  • Kommisjonen foreslår også å fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene. 
  • Kommisjonen foreslår å innlemme øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. 


– For skolen vil det være et alvorlig tilbakeskritt å fjerne lærernormen uten å innføre et bindende makstall per klasse. Uten dette risikerer vi at ressurser trekkes ut av klasserommet, med større ulikhet mellom kommuner og svekket undervisningskvalitet, sier leder i lektorlaget, Helle Nyhuus i en pressemelding

Fredag ble det klart at et knapt flertall i kommunekommisjonen foreslår å skrote lærernormen. 

Kommisjonen la frem sin første rapport fredag. Der foreslår de sju tiltak (se faktaboks), hvorav det første er å skrote lærernormen. 

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, som representerer hovedorganisasjonen Unio i kommisjonen, tar dissens og ønsker å bevare normen som i dag.

– Hvis politikerne skroter lærernormen får vi en dårligere skole med for store klasser, mindre tid til hver elev, færre muligheter til tilpasset opplæring og mer støy og uro, sier Røsvoll til Utdanningsnytt. 

– Større arbeidspress

Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag deler hans bekymring. 

– Når bemanning i skolen igjen overlates fullt og helt til lokale budsjetter, vil resultatet raskt bli færre lærere der økonomien er mest presset. Det betyr mindre tid til den enkelte elev og et større arbeidspress på de ansatte, skriver leder i Skolenes landsforbund, Jon Oddvar Holthe i et debattinnlegg

Leder i lektorlaget, Helle Nyhuus, sier at de får stadig meldinger fra bekymrede lektorer som må undervise i grupper godt over 30 elever.

– Et makstall er viktig for å sikre forutsigbar bemanning, bedre arbeidsro og et mer likeverdig opplæringstilbud, sier Nyhuus.

Hun mener at vi trenger mer nasjonal styring når kvaliteten trues, ikke mindre.

– Kommisjonen bommer grovt med forslag som svekker både skolen og helse- og omsorgstjenestene. Det kan føre til at vi må slutte å snakke om en fellesskole, men heller en offentlig finansiert minimumsutdanning. Dette vil ramme barn og unge i hele landet.

Lektorlaget har tidligere krevd et tak på 24 elever i hver klasse. De har fått støtte for å innføre et slikt makstall, eller klassedelingstall, av Redd Barna. Redd Barna sier i sin siste skolefraværsrapport at de ønsker maks 20 elever per klasse.