Vil ha maks 20 elever i klassen

De mener at taket for antall barn i klassen burde være tilsvarende lærernormen.

Redd Barna lanserte nylig en skolefraværsrapport. I den forbindelse intervjuet de elever som hadde hatt langvarig fravær fra skolen. Anne Elin Kleva har hatt ansvaret for rapporten.

– For mange av dem vi snakket med, hadde det ikke hjulpet å si ifra til lærere og andre ansatte på skolen om hvordan de opplevde skolen, læringen og miljøet der, sier Kleva.

Rask inngripen

Redd Barna har snakket med 28 barn og unge i alderen 12–18 år, fordelt på ti kommuner med representasjon fra alle landsdeler. Alle har hatt langvarig skolefravær på mer enn ett år. Av deltakerne var 18 jenter, åtte gutter og to som definerte seg som ikke-binære.

– Det aller viktigste er at problemene blir tatt tak i raskt. Langvarig skolefravær er et økende samfunnsproblem som krever at en griper inn tidligere. De vi snakket med var glad for endelig å få fortelle sin historie, fordi de ofte hadde erfart å ikke bli lyttet til. De hadde lærelyst, alle hadde ønsker om å bli savnet og hadde tanker om hva de ønsket å bli. De var bare ikke blitt hørt eller møtt på den måten som gjorde det trygt å gå på skole, sier Kleva.

Mange unge føler på mer utrygghet i store klasser. De vil ha enda færre elever i klasserommene.

– Vi har lenge vært bekymret for utviklingen og det at klassestørrelser eser ut i hele landet, sier Kleva. 

Redd Barna mener at taket for antall barn i klassen burde være tilsvarende lærernormen.

Norm for lærertetthet

• Normen for lærertetthet sier at det skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.
• I lærertetthet i ordinær undervisning er særskilt norskopplæring og spesialundervisning utelatt. Norm for lærertetthet gjelder kun offentlige skoler, og private skoler er derfor ikke inkludert i tallene.
• Normen ble vedtatt i 2017, da var maksimaltallet for antall elever per lærer 16 på 1.–4. trinn og 21 på 5.–10. trinn. Normen ble skjerpet fra august 2019.

Mindre grupper, sier både elever, lærere og skoleledelse at de ønsker seg.

– Har en elev vansker med skolearbeid eller lekser, så er det viktig at læreren har den tiden og de ressursene det kreves for å ivareta alle barn. I alle skolefraværssaker bør PPT kobles på, for å avdekke eventuelle lærevansker, suier Kleva. 

Hun sier barnets rett til å bli hørt må stå i førersetet. 

– Mange av barna vi intervjuet hadde sagt ifra flere ganger uten at de ble hørt. Det krever flere ressurser og mindre klasser for å kunne fange opp elever som trenger støtte og tilrettelegging, sier Kleva.

Slutt på tvang

Hun har liten tro på å presse elever som ikke klarer å gå på skolen.

Slik klarte skolen å redusere fraværet for 3 av 4 elever med høyt fravær

– Det at elever skal presses og tvinges til å gå på skolen er heldigvis noe en ikke gjør i stor grad lengre, selv om vi vet det fortsatt skjer enkelte steder. Det virker mot sin hensikt. En må ta tak i problemene den enkelte har, og jobbe med dem og hele klassegruppa. Mobbing er for mange en av hovedårsakene bak fraværet.

Langvarig fravær fører til utenforskap og alvorlige konsekvenser. Elever som har langvarig fravær må hjelpes tilbake til skolen, de ønsker å bli inkludert og være en betydningsfull del av samfunnet.

– En gradvis opptrapping viser seg ofte å gi gode resultater. Hvis de møter forventning om at de skal være 100 prosent etter langvarig fravær, går det ofte ikke bra. Det er vitenskapelig bevist at en gradvis opptrapping er det beste. Mange skoler informerer ikke elever og foreldre om at det er mulig med gradvis opptrapping av timeplanen, og ofte er det hjelpetjenester som bistår med å få dette til.

I rapporten  er det listet opp mange forslag til hvordan en kan hjelpe barn og unge som har høyt skolefravær.

– Ofte er det mangel på tid, lite kompetanse på fravær, manglende spesialpedagogisk kompetanse hos lærere, mobbing, manglende tillit mellom elev og lærer og mellom skole og hjem eller lignende som gjør at eleven ikke klarer å gå på skolen. Det har enorme konsekvenser for barnet som også mister mye av det sosiale livet sitt på fritida og det setter hele familien i en krisesituasjon, sier skolerådgiver Anne Elin Kleva.

Årsakene til skolefravær:

• Utrygt skolemiljø, mobbing og ensomhet.

• Dårlige relasjoner til lærere.

• Angst og engstelighet knyttet til både fag og det sosiale, eller andre faktorer ved skole.

• Mangel på tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagt opplæring og annen tilrettelegging av elevens behov som eleven har krav på.

• Faglige vansker og for sen avdekking av blant annet lese-, lære- og språkvansker. Som fører til manglende tilrettelegging i opplæringsløpet.

• At boksen for å være normal er blitt snever for barn og unge, og at det går på bekostning av at elever føler seg akseptert for den de er, eller som en betydningsfull del av fellesskapet.

• Nevrologiske vansker som ikke blir oppdaget eller at eleven får manglende tilrettelegging.

• Fravær skaper avstand og øker risikoen for mer fravær gjennom både kunnskapshull og manglende sosial tilhørighet.

 

Her er tre ting du som lærer kan gjøre for barn med langvarig fravær