Her er tre ting du som lærer kan gjøre for barn med langvarig fravær

Vestergaard har master i spesialpedagogikk og har bidratt som fagperson i dokumentarserien «Skolens tapte barn» på den danske rikskringkasteren DR. Serien følger familier med barn som har langvarig, ufrivillig skolefravær.

Foreldre til barn med skolevegring blir selv syke

Hun sier at lærere har allerede nok å gjøre, og kan ikke alene løse fraværsproblemet.

Hun har jobbet som lærer i barnepsykiatrien i over ti år og vært leder for behandlings- og spesialskoler for barn, og vet derfor hvor grensen går for hva lærere og skolen kan gjøre.

– Skolene har flere ganger fått i oppgave å inkludere flere barn i klasserommet, uten å få mer penger eller spesialkompetanse. Nå gjør politikerne det igjen, uten å stoppe opp og spørre hvordan det egentlig skal være mulig for den enkelte lærer å håndtere oppgaven, sier hun.

Her snakker hun riktignok om situasjonen i Danmark. Men i reportasjen om «Jakob» fra Norge, blir vi kjent med samme problematikk.

Her sier pappaen til autistiske «Jakob»: «Når skolene har elever med særskilte behov, burde de fått tilført ekstra ressurser direkte for disse barna. Der synes jeg skolepolitikken er fryktelig svak.»

Tre ting lærere kan gjøre

1. Skape trygghet

Mange elever med langvarig fravær føler seg utrygge og uten tilhørighet, noe som gjør det vanskelig å lære. Lærere må huske at trygghet er like viktig som faglig dyktighet – og at trygghet også handler om tydelige rammer, ikke bare omsorg.

Barn i mistrivsel trenger voksne som ser dem og bekrefter at de er gode nok. De som trenger det mest, er ofte de som skyver læreren bort eller trekker seg unna i uro. Selv om det er krevende, kan lærere gi ekstra oppmerksomhet til noen få hver dag.

De fleste lærere vet hvem som trenger det – og mange valgte yrket nettopp for å gjøre en forskjell.

– Lærere må påminnes om at de er sekundære omsorgspersoner, og at deres oppgave også er å sette kjærlige spor hos barna og vise at de vil dem vel, sier hun.

2. Isfjellmodellen

Lærere må bli bedre til å forstå elever som virker vanskelige å tolke. En enkel metode er isfjellmodellen, der man viser at mye ligger skjult under overflaten. Læreren kan spørre: Kommer du ikke på skolen på grunn av fagene, mangler du venner, eller er det noe hjemme?

Denne samtalen bør tas i rolige stunder, og krever at læreren har tid. Og det krever at læreren faktisk har tid til samtalen.

3. Kreve mer tid til relasjoner

Å bygge trygge relasjoner og bli kjent med elevene krever tid – noe lærere ofte har for lite av.

– Derfor må lærere stå på krav om å få mer tid til nettopp dette, sier hun.

Det styrker både trivsel og læring, og det kan være klokt å bruke de første ukene i en ny klasse til å bli kjent før man går rett på fagstoff. – Elever lærer best av noen de har tillit til, ikke av en som kommer inn og skal begynne undervisningen fra første sekund.

Innførte firedagersuke – nå er sykefraværet rekordlavt