Over 200 skoler bryter lærernormen

En gjennomgang av tall fra Utdanningsdirektoratet viser at rundt 240 skoler bryter normen for lærertetthet. Det er færre enn i fjor, da tallene viste at over 300 skoler brøt normen.

Flest brudd finner man på 1.-4. trinn, hvor 150 skoler ikke har lærere nok. 

Dagens norm gjelder på skolenivå, hvor det i snitt i ikke skal være mer enn 15 elever per lærer på 1.-4. trinn, og ikke mer enn 20 elever per lærer på 5.-10. trinn.

Det er nærmere 2400 offentlige grunnskoler i Norge. Det betyr at rundt en av ti skoler ikke oppfyller lærernormen. Andelen er omtrent lik som for ett år siden ettersom det har blitt noe færre skoler totalt sett i landet.

– Ingen dramatikk

En av skolene hvor tallene fra i fjor høst viser brudd på lærernormen, er Hommersåk skole i Sandnes kommune i Rogaland.

Rektor ved skolen Tormod Nybru, sier årsaken var at de måtte flytte noe mer enn planlagt av lærerressursene til å følge opp elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO).

– Vi er en nokså liten skole, så små endringer kan gi ganske store utslag på tallene, sier Nybru.

Han forteller at de har nok lærere til at de i utgangspunktet oppfyller lærernormen, men at større endringer i vedtak om ITO er vanskelig å planlegge for.

– Men det er ingen dramatikk i dette for oss. Vi har god voksentetthet og resultatene våre er gode, så jeg er ikke bekymret for forsvarlig drift av skolen. Når det er sagt, skulle jeg gjerne ønsket at tallene lå innenfor lærernormen, og det tror jeg også vi vil være i løpet av våren, sier Nybru.

– God rettesnor

Han sier de nå har dekning etter normen på 1-.4. trinn, mens de fortsatt ligger litt over på 5.-7. trinn.

– Det er delte meninger blant skoleledere om lærernormen, hvordan ser du på normen?

– Det er en god rettesnor å ha for å sikre lærertettheten ved skolen. Så er det vår jobb å utnytte lærerressursene godt nok slik at flest mulig elever kan delta i ordinær undervisning, sier Nybru.

Han peker på at tidlig innsats med gode tiltak rettet mot de yngre elevgruppene, kan bidra til mindre behov for vedtak om ITO senere i skoleløpet. Samtidig understreker han at enkelte elever vil ha mer omfattende behov for tilrettelegging hele skoleløpet.

– Derfor er det ikke alltid så lett å beregne hvor mye ressurser som trengs til individuell tilrettelegging, sier Nybru.

Les også:  Må velge mellom å bryte lærernorm eller å følge opp elever med vedtak

Strides om norm

Lærernormen ble innført i 2018, og har siden vært et stridstema mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i offentlig sektor. Utdanningsforbundet er opptatt av at normen sikrer et minstekrav til lærertetthet og hindrer store lærerkutt i kommuner med presset økonomi. Mens kommuneorganisasjonen KS mener normen er en tvangstrøye som ikke gir kommunene fleksibilitet til å sette inn lærere der det er størst behov for dem.

KS har sagt at de ønsker at normen heller skal gjelde på kommunenivå, slik at kommunene for eksempel kan velge å prioritere flere lærere på skoler med ekstra utfordringer.

KS mener det kan gjøre at «for eksempel bykommuner med interne sosioøkonomiske forskjeller (får) mulighet til å flytte ressurser til trinn og skoler hvor det er særlig behov for å styrke støtten til elevene». «I en ideell situasjon kunne kommunene økt bemanningen utover lærernormene, men dette er det verken økonomi eller nok fagfolk til i kommunesektoren», skrev KS i en pressemelding i februar i fjor.

Utdanningsforbundet mener en lærernorm på kommunenivå vil føre til større forskjeller mellom skolene og ulik kvalitet på tilbudet til elevene. Og dersom normen fjernes mener forbundet at «alt tyder på at det vil presses langt flere elever inn i klasserommene». De viser til at da maks elevtall for klassestørrelse forsvant i 2003, medførte det umiddelbart det ble større klasser en rekke steder.

Les også:  Høyre åpner for å endre lærernormen

Fredag denne uken kommer Kommunekommisjonen med sine første anbefalinger om mer effektiv drift av kommunene. Det er ventet at et av diskusjonstemaene kan være nettopp lærernormen.

Mer penger til skole etter norm

NIFU evaluerte innføringen av lærernormen, og hvilke effekter det hadde. I sluttrapporten deres fra 2022 oppsummerte de:

• Innføring av normen har ført til flere lærere. I hovedsak var det store skoler i storbyer og folkerike kommuner på Østlandet som hadde fått tilført flere lærere, ettersom disse i størst grad ikke oppfylte normen da den ble innført. 
• Skoler med relativt gode resultater, lavere minoritetsandel og høy andel elever med foreldre med høyere utdanning hadde fått flest nye lærere. Dette fordi kommuner tidligere omfordelte ressurser fra disse skolene til skoler i områder med sosioøkonomiske utfordringer.
• NIFU skrev at skolesektorens posisjon har blitt svekket over tid i kommunene, og at de får mindre andel av ressursene enn før. Etter innføring av lærernormen fant de at kommunene bruker noe mer av inntektene på skole. «Dette kan tyde på at normen fører til økt prioritering av skoletjenester i kommunene, selv om skolesektorens posisjon i forhold til andre kommunale tjenester fremdeles svekkes», skrev NIFU-forskerne, samtidig som de pekte på at dette i hovedsak gjaldt de store kommunene.
• NIFU fant ikke at lærernormen førte til at kommunene nedbemanner andre yrkesgrupper i skolene, som assistenter, miljøterapeuter, eller ressurser til spesialundervisning.
• En spørreundersøkelse blant skoleeiere og skoleledere viste at de opplevde at normen ga dem mindre fleksibilitet og redusert styringsrom, ifølge NIFU-rapporten.
• NIFU-forskerne fant ingen tegn til at elevenes læring og trivsel hadde endret seg etter at normen ble innført. Lærerundersøkelsen som NIFU-forskerne gjennomførte viste at lærerne mente det var de svakt presterende elever med lærevansker eller med vedtak om spesialundervisning som i størst grad tjente på høyere lærertetthet.

Da skolen startet med to lærere i klasserommet, falt behovet for spesialundervisning

Slik blir 6 flere elever til 111 flere relasjoner læreren har ansvar for