Gehør for stemmer fra den kommunale hverdagen

Utdanningsforbundets nestleder Ann Mari Milo Lorentzen skriver i et innlegg i Utdanningsnytt at det er tonedøvt av KS å utfordre bemanningsnormer. Språkbruken må stå for hennes regning, men vi baserer vår vurdering på et godt gehør for hva ansatte og folkevalgte forteller om hverdagen i kommunesektoren.

Utdanningsforbundets medlemmer, andre ansatte og folkevalgte i kommunene merker nå et betydelig økt press som følge av høye krav, en krevende kommuneøkonomi og mangel på fagfolk.

Det merkes veldig godt blant annet i skolen og barnehagen. Ansatte må ofte forklare foreldre at barnehagen stenger tidlig fordi de mangler folk, eller at det mangler miljøarbeidere som kan hjelpe elever som strever. Realiteten er at summen av krav til kommunene og tilgjengelige ressurser ikke går opp.

Derfor må vi være villige til å tenke nytt om hvordan vi organiserer og regulerer tjenestene våre. Ellers vil situasjonen forverre seg. Kommunesektoren må i årene som kommer løse sine oppgaver med økende knapphet på arbeidskraft og offentlige midler. Da må kommunene og fylkeskommunene ha handlingsrom til å finne de beste lokale løsningene og bruke ressursene de har best mulig.

KS jobber for å dempe det statlige styringstrykket og gi kommuner og fylkeskommuner større handlingsrom. Dette samarbeider KS nå tett med Stortinget og regjeringen om for å gjøre det lettere å levere gode tjenester også i fremtiden. KS mener at dette særlig må omfatte krav om saksbehandling, dokumentasjon, tilsyn og kontroll som tar tid fra kjerneoppdraget i tjenestene. Men vi mener også at vi trenger mer fleksible bemanningsnormer. 

Landstinget til KS har vedtatt at bemannings- og lærernormene bør gjelde på kommunenivå. Det vil gi lokale folkevalgte, skoleadministrasjonen og rektorer større fleksibilitet til å sette inn fagfolk der det er størst behov for dem, og det vil gi kommunene like store ressurser til skole og barnehage som i dag. Det er for eksempel uheldig at dagens pedagognorm virker slik at et ekstra barn i en barnehage kan utløse krav om en ny barnehagelærer, selv om denne personen trengs mer i en barnehage der barna har større behov. 

På samme måte bør en rektor kunne flytte lærere fra en rolig klasse på andre trinn til en klasse på femte trinn der det er større utfordringer og behov for mer lærerstøtte. Dagens bemanningsnorm for lærere har ikke gitt bedre læring eller trivsel for elever eller lærere, og flere offentlige utredninger foreslår også å gjøre den mer fleksibel.

Kommunene og de ansattes organisasjoner bør stå sammen om å kjempe for en bedre kommuneøkonomi, mer tillit og handlingsrom for dem som jobber tettest på barn og unge. Dersom vi skal klare å levere gode oppveksttjenester og andre velferdstilbud i en tid med knappere ressurser og mangel på folk, må vi også diskutere hvordan vi bruker de viktigste ressursene vi har, nemlig fagfolka, på en bedre måte enn dagens rigide regler gir rom for. Det bør det være gehør for, også i Utdanningsforbundet.