Oppsiktsvekkende tonedøvt av KS-lederen

I politisk kvarter på NRK 23. april trekker KS-leder Gunn Marit Helgesen frem bemanningsnormene i barnehagen som en av de største truslene mot kommunal handlefrihet og gode tjenester til innbyggerne. Hennes partifelle, Christine B. Meyer, byrådsleder i Bergen, peker imidlertid på helt andre ting som de største utfordringene når kommunene skal løse sine oppgaver.

Bemanningsnormene i barnehager som Helgesen angriper, sikrer en ansatt per tre barn under tre år og en ansatt per seks barn over tre år. Pedagognormen krever at barnehagen skal ha minst en pedagogisk leder per syv barn under tre år og en pedagogisk leder per fjorten barn over tre år. Normene blir oppfylt bare noen få timer om dagen i barnehagene, ettersom åpningstiden er mye lengre enn personalets arbeidstid.

Helgesen argumenterer for at uten disse normene kunne kommunen brukt pengene smartere. Det er nesten ikke mulig å tolke dette annerledes enn at: her er det penger å spare for kommuner.

Det er oppsiktsvekkende tonedøvt i en tid da barnehagesektoren er i krise. Stadig blir det meldt om nye kommuner der foreldrene må hente ungene tidlig eller holde dem hjemme fra barnehagen fordi det ikke er nok folk på jobb. 

Om lag en tredel av styrerne forteller i en undersøkelse fra Respons Analyse at de vurderer bemanningssituasjonen å være nokså eller svært dårlig. Foreldre fortviler, og de ansatte i barnehagen fortviler. Sykefraværet øker, og det sliter på de som er igjen i barnehagen. Dette er veldokumentert. Vi har før pekt på at KS ser ut til å ville kaste barna under bussen, nå gjør de det på ny.

Debatten om forventningsgapet mellom statlige krav og kommunal innfrielse er viktig og interessant. Helgesen er selv innom krav om rapportering og administrering som noe som tar verdifull tid fra de viktige oppgavene i barnehage og skole. Det er en mye viktigere debatt enn hvordan man kan spare penger på å ha færre ansatte i barnehagen.