Slik blir 6 flere elever til 111 flere relasjoner læreren har ansvar for

“Vi har jo fått høre at klassestørrelse ikke betyr så mye”, sa en skoleeier til meg. 

Økonomien skrantet, og innsparinger sto på programmet, også i skolene. 

“Gode lærere klarer noen elever ekstra”, la han til.

Slik starter professor Eirik J. Irgens et innlegg på Facebook. 

Irgens er professor i utdanningsledelse ved NTNU. Innlegget hans, som er blitt delt av blant andre Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll og Simon Malkenes, tar for seg klassestørrelser og relasjoner. 

Irgens setter opp en matematisk formel for å forklare hva noen flere elever i klassen betyr for lærernes arbeidsbelastning. 

– Jeg mener det har vært for lite oppmerksomhet rundt klassestørrelse, kompleksitet og arbeidsbelastning, sier han. 

Ikke tatt på alvor

Innlegget har fått stor oppmerksomhet. Før det var gått ett døgn, hadde det passert over 100 000 visninger. 

– Jeg tror det er et uttrykk for at lærere lenge har opplevd at deres bekymring for store klasser ikke er tatt på alvor. Det gjelder også store grupper i barnehagen, sier Irgens. 

– Hvorfor tror du det er sånn? 

– Jeg tror delvis det stammer fra den New Zealandske professoren John Hattie, eller rettere sagt; fra hvordan Hattie er blitt brukt. Hattie mener selv han er misforstått, og det har han brukt mye tid i podkaster og intervjuer på å oppklare. Han mente ikke at klassestørrelse ikke har betydning. Men å redusere klassestørrelsen krever også en endring i lærerens undervisning hvis det skal føre til bedre læringsresultater. 

I eksempelet på Facebook (se faktaboks) viser Irgens ut hvor mange flere relasjoner en lærer får ansvar for når en klasse på 16 får 6 flere elever: 

– Denne “ubetydelige” økningen i klassestørrelse medfører nær en fordobling av antall relasjoner i klassen. I tillegg kommer relasjonen mellom læreren og hver elev. Det blir mer å holde oversikt over, planlegge og ta ansvar for, tilpasse, dokumentere og rapportere. Og det blir mer krevende å organisere klassen, oppnå arbeidsro og hjelpe den enkelte, skriver han. 

– Ikke forvent mer enn det er ressurser til

Nylig ble Talis-rapporten publisert (se faktaboks). Den viser blant annet økt fravær blant lærere og at flere opplever høyt stress. Lærerne rapporterer om mer uro i timene, en mer sammensatt elevgruppe og økt behov for tilpasning. 

En fersk undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser at lærere må velge mellom å følge opp elever og forberede undervisning. Kontaktlærerrollen beskrives som spesielt krevende. 

Samtidig har søkertallene til lærerutdanningene falt over tid og kommuneøkonomien er i krise. 

Hva mener Irgens må til om man skal snu denne trenden? 

– Politikere og skoleeiere må ikke forvente mer enn det er ressurser til å imøtekomme, sier han. 

Han råder dem til å lytte til de som er klasserommene og lederne deres og har følgende tips: 

• Vær tilbakeholden med utviklingsprosjekter som ikke har godt fundament i skolene de skal gjennomføres i. 
• Vurder nødvendigheten av rapporteringskrav. 
• Begrens bruk av tester som ikke oppleves å ha pedagogisk verdi, legg større vekt på kvalitetsdialoger og glem ikke danningsoppdraget.
•  Styrk det lokale partssamarbeidet og inkluder tillitsvalgte i beslutningsprosesser. 
  

– Og vær glad for at de fleste er fornøyd med å være lærer, men vær også bekymret for at tendensen er negativ, avslutter professoren. 

– Vanskelig å følge opp elevene med større klasser

DEBATT Klassestørrelse

Erstatt dagens lærernorm med reelle klassedelingstall