Da skolen startet med to lærere i klasserommet, falt behovet for 
spesialundervisning

Det er norsktime på femte trinn ved Austrått skole i Sandnes. Lærerne Ann Helen Larsen og Emilie Lothe deler elevene inn i grupper. Larsen klapper i hendene, elevene gjør det samme. Så blir det stille.

– Nå kommer det en beskjed. Les teksten på side 54 og 55 i Fabel. På skjermen ser dere noen spørsmål dere kan svare på. Blir dere fort ferdige, kan dere gå løs på stjernespørsmålene, sier Larsen. 

Elevene setter i gang. Noen rekker opp hånden, lærerne sirkulerer mellom pultene, og flere barn diskuterer svarene i gruppene. Alle bruker lav stemme, klasserommet er preget av ro. En jente vil i gang med første stjernespørsmål og trenger litt hjelp. 

– Er det noe i teksten som forteller deg at August er ensom? spør Lothe. 

– Tallene gikk til himmels 

Austrått skole begynte med tolærersystemet i 2023. Bakgrunnen var at andelen elever med vedtak om individuell tilrettelagt opplæring (spesialundervisning) hadde skutt i været.

– Elevmassen var i endring. Det dreide seg blant annet om flerspråklighet og sosioøkonomi. Det medførte flere spesialpedagogiske tiltak enn noen gang, og et stort behov for tilrettelegging. Tallene gikk til himmels. Vi opplevde å gjøre mer spesialundervisning enn god ordinær undervisning. Noe måtte gjøres, forteller rektor Kjetil Gjerdevik. 

Da han begynte som rektor ved Austrått i 2017, var Universitetet i Stavanger i avslutningsfasen med et prosjekt der forskere så på effekten av tolærersystemet. 

– Vi deltok som kontrollgruppe. Prosjektet ble avsluttet. I 2022 børstet vi støv av studien og bestemte oss for å begynne med systematisk satsing, sier Gjerdevik. 

Tolærersystemet styrker hovedsakelig kjernefagene norsk, matematikk og engelsk, og etter drøyt to år har satsingen gitt resultater. Skole- året 2022/2023 fikk 31 elever en sakkyndig vurdering. I dag er det kun åtte elever med tiltak. 

– Det er viktig å understreke at elevgruppen er den samme, men vi jobber på en annen måte. Vi har flyttet kapasitet fra skrivebord til tett på elevene. Færre tiltak betyr at vi har frigjort ressurser, sier Gjerdevik.

Han mener tilnærmingen er mer inkluderende. Den ordinære undervisningen er styrket, samarbeid og kommunikasjon mellom lærerne og mellom lærere og assistenter, er bedre. Tolærersystemet gir dem kapasitet, slik at alle får tilpasningen de trenger i fellesskapet.

Måtte lære å dele 

Skolens mål er høy kvalitet på undervisning og læring, med spesiell vekt på den ordinære undervisningen. Det er fremdeles spesialpedagogiske tilpasninger på skolen, men den ordinære undervisningen med to lærere støtter og tilpasser slik at oppfølging skjer i fellesskapet. Tanken er at to lærere sammen kan tenke bredere og finne flere løsninger. 

– Skolen hadde en gammeldags måte å organisere seg på, med én lærer i klasserommet. De som gikk rundt og støttet elevene, vandret fra klasse til klasse. Antallet spesialpedagogiske tiltak økte, og vi fikk inn flere støttepersoner. Relasjonen til elevene ble desto dårligere, sier rektor Gjerdevik. 

Lærerne på femte trinn, Ann Helen Larsen, Emilie Lothe og kollegaene på tredje trinn, Jofrid Høie og Elisabeth Thodal, skryter av den nye hverdagen.

– Flere lærere gir bedre mulighet til å støtte enkeltelever og gi bedre oppfølging. Vi kan tilpasse undervisningen og får et bedre læringsmiljø. Før måtte vi også avbryte undervisningen for å håndtere uro. Det slipper vi når vi er to, sier Larsen.

Høie mener det er mye roligere i klasserommene enn før: –Jeg mener vi gir bedre undervisning. Vi kan få til mye moro med elevene når vi er flere lærere. Stasjoner er lettere å få til, og turer er tryggere, sier hun. 

– Det gir oss også et annet mangfold i timene, fordi vi er flinke til forskjellige ting, sier Lothe.

Ikke min, men vår 

Nesten uten unntak jobber de ansatte ved Austrått skole kun på sitt eget trinn. Det betyr at de må løse alle utfordringer innad på trinnet. Elever som er særskilt sårbare eller trenger spesialundervisning, blir ikke tatt ut av klassen.

Med trinnvis organisering og økt kapasitet tar ikke skolen inn eksterne vikarer. Fravær håndteres av trinnlærerne selv. 

– Undervisningsplanen er endret. Tidligere planla hver enkelt lærer undervisningen på sin måte. Nå er det åpen planlegging for alle. Det er ikke min eller din planlegging, men vår. Planene sikrer at alle er innenfor de samme rammene og at alle tenker de samme strukturene, sier Gjerdevik. 

Planen sikrer også at alle fagarbeidere og assistenter har tilgang og fort kan koble seg på. Planene ligger samlet ett sted. Settes man inn i en klasse på kort varsel, vet man hvor man finner undervisningopplegget. All undervisning skal være planlagt torsdag uken før. 

– Vi i ledelsen kan lett følge med og kvalitetssikre det som skjer, sier rektoren.

– Hvordan ble ny struktur og organisering tatt imot av lærerne? 

– Egenskapene vi trenger, er evnen til samarbeid og kommunikasjon. Det har vist seg å være vanskeligere enn vi hadde trodd, medgir Gjerdevik.

Å gå fra å være i klasserommet med lukket dør og dine egne planer til åpen planlegging og to lærere var vanskelig for mange. I tillegg må lærerne forholde seg til kolleger og ha reelt samarbeid og reell påvirkning.

– De ansatte måtte gå fra individualisme til samarbeid og øve seg på å være gode kolleger. Vi må kunne være uenige og diskutere, respektere, være nysgjerrige på den andre og ha evne til å ta imot og gi tilbakemeldinger, sier Gjerdevik. 

Avdelingsleder Bengt Wik sier de er avhengig av lærere som vil samarbeide.

– Det er forskjell på å være enlærer og tolærer. Vi jobber med nyanser hele tiden og snakker om hva det innebærer å være to. De må være så påkoblet planleggingsprosessen at de kan overta klassen. Det ideelle er at de snakker sammen og diskuterer faget slik at det ikke blir mitt fag, men vårt fag, våre elever og fellesskapet, sier Wik.

– For at det skal bli en suksess, prøver vi å sette sammen gode team. Vi er forskjellige, det vil alltid være en utfordring. Alle jobber for å bli bedre. 

Lærerne nikker til at det var en utfordring å gå over til tolærersystemet.

– Vi måtte finne en annen måte å jobbe på. Vi måtte lære oss å dele, og det var nok vanskelig for noen. Nå er vi blitt mye flinkere, sier Jofrid Høie. 

– Jeg synes det er inspirerende å jobbe tett på andre. Jeg ser hvordan andre underviser og har fått mange gode tips til egen undervisning. Jeg synes vi får kontinuitet på trinnet når vi er enige om opplegget. Vi er samkjørte på en annen måte enn før, sier Elisabeth Thodal. 

Rektor Gjerdevik innrømmer samtidig at omleggingen kan ha ført til at noen kanskje har byttet arbeidsplass fordi opplegget ikke passet for dem. Alle som søker jobb på Austrått får også god informasjon om hvordan de jobber ved skolen. 

– Og noen har valgt å begynne hos oss nettopp fordi vi jobber slik, sier Gjerdevik.

– Kostbar løsning 

Han mener også at de negative reaksjonene de fikk i starten, er så godt som borte. Flere har gått fra å tenke «jeg styrer for meg selv», til å elske å samarbeide, ifølge rektoren. 

– Nå er de mest opptatt av veien videre. Men noe kan vi merke. I perioder med mye uro og mye å ta tak i, er det lett å gå tilbake til gammelt mønster. Det skjer mer og mer sjelden. 

I starten kom dessuten lærerne ofte til ledelsen en etter en hvis det oppstod profesjonell friksjon.

– Nå tør de å utfordre hverandre og stille spørsmål for å finne beste praksis. Det hender fremdeles at vi må hjelpe til, men de må fikse det selv. 

– Hvordan løser dere satsingen økonomisk? 

– Løsningen er kostbar, og vi er i dialog med skolesjefen. Men veien vi var på, med et høyt antall sakkyndige vurderinger, måtte vi bort fra. Her har vi fått veldig god støtte fra pedagogisk-psykologisk tjeneste og rådgiver hos skolesjef. I en periode brukte vi mer ressurser enn vi fikk tildelt. Derfor blir vi utfordret til å tenke mer på strategisk bruk av ressursene. Vi har klare forventninger om å være i balanse budsjettmessig. Økt lærertetthet og satsingen på tolærerordningen kan dermed bety at det må hentes ressurser fra andre plasser, for eksempel ved å kutte ned på antall andre ansatte. 

Tilbake i 2022 var resultatene på nasjonale prøver dårlige, mobbetallene høye og flere undersøkelser viste at elevene hadde relativt lav motivasjon. Tendensen viste også at leseferdigheten ble svakere. 

– Kanskje scorer de ikke høyere på nasjonale prøver nå, men elevene blir en del av samfunnet. Fellesskap, inkludering og vennskap gir et godt fundament. Jeg tenker dette er framtiden. Kan vi drive slik på sikt, vil det utelukkende skape friskere samfunnsborgere, sier Gjerdevik. 

– Kommunene vil få frie tøyler til å rasere lærertettheten

Sverige: Økt lærertetthet ga ingen utslag på nasjonale prøver