Sverige: Økt lærertetthet ga ingen utslag på nasjonale prøver

Det melder det svenske instituttet for evaluering av arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikk (IFAU).

I Sverige har man gjennom Kunnskapsbidraget økt lærertettheten i skoler der mange elever har en svak sosioøkonomisk bakgrunn. I år vil dette koste skattebetalerne om lag 8,2 milliarder svenske kroner.

Tilskuddet har derimot ikke i gjennomsnitt forbedret elevenes resultater på de nasjonale prøvene.

Skoler med mange elever med en svakere sosioøkonomisk bakgrunn hadde allerede før tilskuddet flere lærere per elev enn andre skoler. Etter at tilskuddet kom, har de fått enda flere lærere og mindre klasser, særlig i 9. klasse.

Likevel er forskjellene i resultatene på nasjonale prøver i svensk og matematikk omtrent like store som før, både i 3., 6. og 9. klasse. Totalt sett har tilskuddet hatt liten effekt. Det er en liten forbedring i 9. klasse, men den er så liten at den ikke regnes som sikker.

Udir søker lærere som skal være med å utvikle nye «nasjonale prøver»

Men samtidig har flere elever fra slike skoler kommet inn på videregående skole. Det har redusert forskjellene noe på det området.

– Kunnskapsbidraget kan altså ha hatt en viss effekt på resultatene i 9. klasse, og det er også der vi ser mindre klasser, sier Olof Rosenqvist, en av rapportforfatterne.

Før Kunnskapsbidraget kom, ble lærerkvaliteten i skoler med mange elever fra vanskeligstilte hjem stadig dårligere sammenlignet med andre skoler. Denne utviklingen fortsatte litt etter at tiltaket ble innført, men stoppet opp etter hvert.

Forskerne tror at Kunnskapsbidraget kan ha hjulpet til med å bremse den negative utviklingen i disse skolene.

– Vår konklusjon er at det er vanskelig og kostbart, men ikke umulig, å redusere resultatforskjeller mellom skoler gjennom kompenserende ressursfordeling, sier Rosenqvist.

Svensk lærer fikk 40 månedslønner etter feilaktig oppsigelse

Den svenske regjeringen lover regulering av lærernes arbeidstid