Udir søker lærere som skal være med å utvikle nye «nasjonale prøver»

Regjeringen har bestemt at dagens nasjonale prøver skal erstattes med nye læringsstøttende prøver i lesing, engelsk og matematikk. I slutten av juli ga Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet (Udir) beskjed om å starte arbeidet. 

Nå søker de etter 12 lærere som skal bidra i arbeidet. 

Deltakerne vil sitte i 3 faggrupper som skal gi direktoratet råd om hvordan de best kan utvikle de nye prøvene med læringsstøttende formål, står det på Udirs hjemmesider. Der listes også andre kvalifikasjonskrav opp: 

– Du må være engasjert og motivert til å tenke nytt rundt prøver i grunnskolen. Det er en forutsetning at du har fordypning i et av fagområdene lesing, matematikk eller engelsk, og at du har fast arbeid i utdanningssektoren, skriver Udir. 

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, oppfordrer lærere til å søke. 

– Kan endre styringen av skolen

– Vi ønsker at  de som står i klasserommene der ute skal bidra i dette arbeidet. Det er klokt av direktoratet å hente inn lærere som har erfaring, kunnskap og tanker om hvordan de nye prøvene bør være, sier Røsvoll. 

– Deltagerne i dette arbeidet kan faktisk være med å endre styringen av norsk skole. 

Arbeidet med de nye prøvene skal starte opp 1. januar 2026 og skal etter planen avsluttes 1. juli 2026. Direktoratet dekker frikjøp som kompensasjon for arbeidet. Frist for å melde interesse er innen 30. september.

Utdanningsforbundet selv er representert i referansegruppa. Og partene (KS, Elevorganisasjonen og lærerorganisasjonene) har hatt egne møter om de nye prøvene. 

– Vi har klart å bli enige om ganske mye. Det er et godt utgangspunkt for arbeidet med å utvikle nye prøver, sier Røsvoll. 

– Skal ikke styre i blinde

De nasjonale prøvene er omstridt og splitter høyre- og venstresiden i norsk politikk. Noe av kritikken av prøvene handler om at de har et såkalt dobbelt formål, og skal gi både informasjon til lærere om elevenes faglige nivå og styringsinformasjon til myndighetene.

Utdanningsforbundet (UDF) har et landsmøtevedtak fra 2023 om å avvikle prøvene.  

Vedtaket sier at det i stedet skal utvikles andre faglig-pedagogiske verktøy som lærere skal bestemme bruken av, og som skal skreddersys til pedagogiske formål og være tilgjengelig for alle skoler.

Samme høst overleverte Utvalg for kvalitetsutvikling sluttrapporten sin til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Utvalget, ledet av professor Tine Prøitz, hadde fått i oppdrag å foreslå endringer i dagens vurderingssystem og prøver.

Deres forslag var i tråd med Utdanningsforbundets vedtak. Og ett år etter ble det klart at regjeringen hadde lyttet til den anbefalingen. 

Men hvordan skal myndighetene og skoleeierne få informasjon om ståa i skolen når prøvene endres? 

– Vi anerkjenner at de har behov for informasjon. Vi mener heller ikke at skolen skal styres i blinde, sier Røsvoll. 

– Men erfaringen gjennom 20 år er at så to ulike behov kan ikke løses i en prøve. Og når det også har kommet fram at det har vært statistiske feil i tolkningen av resultatene så er det behov for endringer. Jeg mener vi nå må man bruke muligheten til å utvikle prøver som har tillit i sektoren og at disse nye prøvene skal ha et avgrenset formål. 

Vil ha kvalitetsdialog

Han forteller at partene heller vil ha det de, og Prøitz-utvalget, kaller kvalitetsdialog. 

Uttrykket er stjålet fra Sverige. Der har man utviklet et konsept for skoleutvikling der resultater og tall kombineres med skolens egne analyser og dokumentasjon. Skolene får mulighet til å beskrive hvordan de følger opp resultatene, hvordan de evaluerer effekten og hvordan kommunen kan støtte dem i arbeidet. 

– Kvalitetsdialog er et litt klumpete ord, men poenget er at vi mener at kvalitetsutvikling i skolen ikke bare kan baseres på noen enkle tall, sier Røsvoll.