© Utdanningsnytt
Kommunekommisjonen foreslår å skrote lærernormen:
MEST LEST
Vedtok å endre lærernormen – går inn for å skrote den:
Avviser at KS har endret synspunkt
I 2024 vedtok Landstinget i KS at de ville endre lærernormen. Men i kommunekommisjonen stemte KS-representanten for å skrote hele greia.
– Jeg er overrasket over at KS nå ønsker å skrote lærernormen helt. At de i kommunekommisjonen velger å gå for skroting, er uventet, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, som også selv sitter i kommunekommisjonen.
Lærernormen ble innført i 2018, og har siden vært et stridstema mellom Utdanningsforbundet og kommuneorganisasjonen KS.
KS sitt standpunkt om lærernormen har over lengre tid vært at den bør endres til å gjelde på kommunenivå, ikke på den enkelte skole slik som i dag. Men de har ikke gått inn for å skrote hele normen. Senest i 2024 vedtok Landstinget i KS at lærernormen bør endres til å gjelde på kommunenivå.
Men i kommunekommisjonen gikk KS sin representant, Helge Eide, inn for å avvikle hele lærernormen. Det til tross for at det også lå inne et alternativt forslag om å la normen gjelde på kommunenivå, noe som har vært KS sitt standpunkt.
Les også: Kommunekommisjonen vil skrote lærernormen: – Vil føre til dramatiske kutt
Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet tok dissens i kommisjonen og ønsker ingen endringer i normen. Han viser til utregninger fra Kunnskapsdepartementet som antyder at å flytte lærernormen til å gjelde på kommunenivå kan bety 850 færre lærerstillinger i Norge.
– Så en slik endring vil innebære dramatiske kutt i skolesektoren i kommunene, sier Røsvoll.
– To hatter
I KS avviser de imidlertid at de har endret synspunkt.
– Jeg har to hatter her, sier Helge Eide, som er områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS og medlem av kommunekommisjonen.
– Som medlem av kommisjonen står jeg for noe, mens KS har et politisk syn, og det er å løfte normen til kommunenivå. Så er det riktig at jeg, som medlem i kommisjonen, er del av et flertall som foreslår å primært fjerne normen, sier Eide.
– Men du er vel i kommisjonen på vegne av KS også?
– Det er riktig, men det er ikke slik at hvert ord i kommisjonen er godkjent på forhånd av KS. Likevel vil jeg ikke gå på tvers av KS sine meninger.
– Så det er ikke å gå på tvers av KS sine meninger at du går inn for å avvikle lærernormen?
– Nei, men KS sitt syn, politisk, er å løfte den til kommunenivå.
– KS har vært opptatt av å formidle at deres synspunkt er å løfte normen til kommunenivå, men som medlem i kommisjonen går du da egentlig for noe annet?
– Som medlem i kommisjonen er jeg del av et flertall som foreslår å avvikle normen, det er riktig.
– Men det har ingen påvirkning på KS sitt syn?
– Da må du snakke med Gunn Marit, sier Eide.
– Veldig inngripende
Gunn Marit Helgesen er styreleder i KS, og var også til stede da kommunekommisjonen la fram rapporten, som ifølge Helgesen skulle feires med kake i KS.
– Deres mann i kommisjonen har gått for å avvikle lærernormen. Betyr det at KS har endret syn, fra å løfte til kommunenivå til å fjerne hele normen?
– Rent prinsipielt er lærernormen en veldig inngripende styring fra statens side som binder opp handlingsrommet til kommunene. Men når det er sagt, så er vi realistiske. Hvis vi klarer å få flyttet normen fra å gjelde på klassenivå til kommunenivå, gir det en betydelig bedre ressursbruk og en bedre disponering av viktige lærerkrefter. Det er kanskje det mest realistiske å få til, at normen blir flyttet opp til kommunenivå, sier Helgesen.
Les også: KS: – I dag feirer vi med kake
– Men har KS egentlig heller ønsket en avvikling av normen, gitt at KS sin representant nå går inn for det i kommunekommisjonen?
– Nei, men alle våre medlemmer ber oss om at vi må se på alt som kan gi et større lokalt handlingsrom. Klasser er ikke like, elever er ikke like, skoler er ikke like og kommuner er ikke like. Det er behov for at den enkelte kommune skal få vurdere hvordan de skal disponere de felles ressursene. Da trenger man å flytte normen fra klassenivå opp til kommunenivå. Da vil du få en bedre ressursbruk. Og du vil også kunne ha en bedre arbeidsbelastning for de lærerne som står i veldig krevende arbeidssituasjoner. Så vi mener dette også tjener lærerne, men jeg registrerer og respekterer at det er ulike syn på det, sier Helgesen.
– Det har blitt flere lærerårsverk i kommunene etter at normen kom. Er det noen grunn til å tro, at avvikling av normen vil føre til noe annet enn at det blir færre lærerårsverk?
– Det er ikke vårt mål å redusere antall lærerårsverk, sier Helgesen og peker på en evaluering av innføringen av lærernormen gjennomført av NIFU.
– Den viste, at til tross for økning i lærerårsverk, er det ikke bedre læringsutbytte eller økt trivsel blant elevene. Hvis vi skal sette inn tiltak, må vi vite at det gir effekt på læringsresultater og på trivsel i skolen. Og det viser den rapporten at det ikke gjør.
Hun peker på at det ikke er slik at å fjerne eller endre lærernormen automatisk vil føre til færre lærerårsverk.
– Blant de politiske partiene er det vel kun Fremskrittspartiet som har uttalt at de er for å avvikle normen. Er det realistisk å få endret lærernormen?
– Jeg håper at politikerne vil endre den fra skolenivå til å gjelde på kommunenivå. Det håper jeg er mulig å få til, sier Helgesen.
Les også: Lektorlaget: – Alvorlig tilbakeskritt
– Kommunene må ha frihet
Helge Eide, KS sitt medlem i kommunekommisjonen, viser også til at bemanningsnormer er det mest inngripende virkemiddelet staten kan ta i bruk for å styre hvordan en kommune skal bruke ressursene.
– Det er prinsipielt uheldig, og ekstra uheldig når det er utfordringer med å få nok kvalifisert arbeidskraft, også i skolen. Da må kommunene ha frihet til å bruke de dyrebare ressursene der de gir best effekt for læringsutbyttet, sier Eide.
– Det har blitt flere årsverk etter lærernormen, mens elevtallet egentlig har gått litt ned. Er det grunn til å tro at det ikke vil føre til færre lærere hvis man avvikler lærernormen?
– Når elevtallet på lang sikt går ned, må man legge til grunn at forholdstallet mellom lærere og elever nasjonalt forblir omtrent uforandret. Men det blir desto viktigere å sørge for at lærerressursene brukes der de gir størst læringsutbytte, sier Eide.
Han peker på både stat og kommuner står foran økende økonomiske utfordringer i årene fremover, noe som vil påvirke mulighetene til å finansiere velferdstilbudene. Samtidig vil det bli flere eldre og færre i arbeidsstyrken.
– Da er det desto viktigere at kommunene har frihet til å bruke ressursene mest mulig fornuftig ut fra hvordan behovene og elevgruppene faktisk ser ut i den enkelte kommune. En lærernorm på skolenivå, slik den er i dag, er direkte uheldig for disse mulighetene, sier Eide.
Han mener administrasjonene og politikerne ute i Kommune-Norge er opptatt av å jobbe godt sammen med lærere, foreldre og andre innbyggere om hvordan de knappe ressursene best kan brukes.
– Vi har veldig stor tillit til at de sammen er best egnet til å få mest mulig ut av ressursene til det beste for elevene. Å tro at man trenger regulering fra toppen, langt borte fra dem det gjelder, vitner om mistillit til kommunene, lokalpolitikerne, administrasjonene og innbyggerne, sier Eide.
